Tavle

Når migrasjonsstrømmen fra Afrika til Spania over Gibraltarstredet og Alboransjøen i det store og hele forsvinner fra nyhetsbildet en stund, skulle man kanskje tro at den har avtatt.

El País har essensielt sluttet å rapportere om ilandstigninger, mens El Mundo bare gjør det høyst sporadisk. ABC følger litt bedre med, men den er mindre lest og tilrettelegger lite, hvilket betyr at man selv må søke systematisk etter relevante kriterier for å skaffe seg oversikt. Utenom spanske medier er det knapt et ord å lese lenger.

Men om man undersøker saken nærmere, viser det seg snarere at strømmen pågår jevnt og trutt

I en av sine etter hvert sjeldne rapporter skrev El Mundo sist mandag om 530 nyankomne migranter i fjorten båter. Et mer komplett regnskap for den dagen måtte man imidlertid til Antena 3 for å finne. Noen timer senere var status 659 migranter i seksten båter.

Den som vil holde seg orientert, har altså mindre utbytte av den bransjen som har til oppgave å orientere folk. For å følge godt med, noe ingen spanske journalister seg ut til å gjøre, må man sjekke med et høyt antall kilder og selv holde oversikt.

Blant de bedre kildene er Twitter-kontoen til Spanias maritime redningstjeneste. Tirsdagen var ikke mange minuttene gammel før en rekke redningsfartøy gikk i gang med å plukke opp i alt 198 migranter, som ble fraktet til Algeciras ombord på skipet «María Zambrano».

Demografien er som før: 176 menn, 13 kvinner og ni barn.

Senere samme dag kommer i alt 225 migranter i fem båter. Om kjønn, alder eller opphav er det ingen informasjon. Det er bare tall, som man selv må summere.

Onsdag, i skrivende stund inntil for fire timer siden: 308 personer i åtte båter.

Man leter forgjeves etter bilder av ilandstigningene. Den eneste fotodokumentasjonen som finnes, er redningstjenestens. Bildene er tatt på sjøen. På ett av bildene ser man såvidt noen håndfuller migranter.

Folk på land får fra tid til annen se menneskene som kommer på litt nærmere hold. Daily Mail har offentliggjort en video av migranter som akkurat er kommet i land etter å ha krysset Gibraltarstredet, og løper jublende forbi.

Det er sjokkerende å se hvor mange som kommer for tiden, sier en dame bosatt i nærheten. En smule inntrykk gjør jo også all denne energien og de evinnelige «Boza»-ropene – eller seier, som invasjonens fortropper ser ut til å ta på forskudd, kanskje ikke helt uten grunn.

De fleste mediene ser imidlertid ut til å finne det mest hensiktsmessig ikke å sjokkere allmennheten for mye. Invasjonen – vår tids viktigste tema – pågår, men er langt på vei usynlig.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.