Sakset/Fra hofta

Migranter som er blitt plukket opp i Middelhavet er gått i land på havnen i Malaga den 15. januar 2019. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.

Informasjonslokket som spanske myndigheter har lagt over båtmigrasjonen fra Afrika til Spania de siste ukene, har redusert rapporteringen i spanske medier til et absolutt minimum.

De spanske avisenes hovedkilde til opplysninger om den ulovlige migrasjonen i det vestlige Middelhavet var kunngjøringene fra den spanske maritime redningstjenesten, som i samsvar med en plan fra sosialistregjeringen nå skal patruljere mindre proaktivt i Gibraltarstredet og Alboransjøen.

Etter at redningstjenesten sluttet å informere om båtmigrasjonen, har Twitter-meldingene derfra handlet om alt annet, det være fremvisning av tjenestens medarbeidere samt flytende og flyvende materiell, koselige bilder av delfiner på havet og fyrtårn langs kysten, gode råd om alminnelig båtvett, nytt om plastforurensning til havs – bare ikke tidens mest dyptgripende sak, som tjenesten er midt oppe i.

Den offisielle begrunnelsen for informasjons-blackout’en, var at menneskesmuglere utnyttet den. Da skulle man kanskje tro at migrasjonen har avtatt kraftig de siste ukene?

Det nytter ikke å se etter svar i El País, El Mundo, ABC eller andre store spanske medier, som knapt har skrevet om ilandstigninger de siste ukene. Betyr det at de ikke har skjedd? Nei, det gjør det ikke.

Statistikk fra International Organization for Migration (IOM), etter 2016 et FN-organ, viser den følgende utviklingen i antall ankomster til Europa siden årsskiftet, hvorav tre fjerdedeler den senere tiden har ankommet Spania:

Det gjennomsnittlige antallet daglige ankomster for hver av de sju ukene som statistikken dekker, er henholdsvis 213, 246, 295, 133, 126 og 85. Det betyr nok at smuglervirksomheten går noe tråere i øyeblikket, men kanskje det snarere skyldes restriksjonene på NGO-fartøy enn informasjonslokket. Hvor lang tid vil smuglerne bruke på å innrette seg etter de nye arbeidsforholdene?

Faktum er uansett at man fikk avgårde 411 migranter så sent som den 5. februar, og hele 628 migranter den 31. januar – massive ankomster som ikke ble dekket av de største spanske avisene. Det er altså ikke bare myndighetene som er tause; spanske medier gjør heller ingen anstrengelser for å følge med på saken som myndighetene ikke vil ha søkelys på. Hva skjedde med den maktkritiske pressen? Hvorfor sender den ikke reportere til kysten?

Noen få unntak finnes riktignok, men man må selv lete etter dem ved å bruke etterretningsmetoder, som f.eks. å søke etter spanske nyheter med stikkord som pateras. Da finner man omtale av den massive ankomsten 5. februar i regionavisen La Voz De Galicia, som også har et bilde fra det spanske nyhetsbyrået EFE. Siste Reuters-bilde av en ilandstigning i Spania skriver seg forøvrig fra den 15. januar.

Nyhetene i spanske aviser, og dermed også spanske nyheter hos nyhetsbyråer utenfor Spania, handler altså i minimal grad om samtidens epokegjørende fenomen.

Omstendighetene bringer tankene hen på pressen i Sovjetunionen, hvor man ikke ble servert nyheter som satte regimet i et dårlig lys, en assosiasjon som også kan komme når man ser den sparsomme dekningen av de gule vestene i Frankrike. Hvem skulle ha trodd ved den kalde krigens slutt at dette ville bli situasjonen for store deler av Vest-Europa noen tiår senere?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.