Nytt

Menneskestrømmen som har gått sjøveien fra Afrika og Asia til Sør-Europa de senere årene, har i det alt vesentlige vært konsentrert om den østlige og den sentrale middelhavsruten, mens det i vest til sammenligning har vært svært liten trafikk. Da Spania i 2015 mottok 13.000 asylsøkere var det riktignok rekord, men det var et mye lavere antall enn f.eks. Norge, og i størrelsesorden kun en prosent av all trafikken.

Hvis man ser på kartet, kan dette virke litt rart. Hvordan kan det ha seg at Spania – hvis fastland, øyer og enklaver befinner seg nær Afrika eller sågar i Afrika, og dermed fremstår som et naturlig transittland – de siste par-tre årene ikke er blitt rent ned av migranter, slik det har skjedd i Hellas og Italia?

Forklaringen er dels at Spania et stykke på vei har militarisert grensen. Det gjelder særlig de afrikanske enklavene Ceuta og Melilla, men også til havs følger spanske myndigheter nøye med. En annen grunn er at landet har politiske avtaler med de mest relevante afrikanske landene som gjør repatrieringer mulige. Slik er trafikken f.eks. langs den vestafrikanske ruten blitt redusert fra titusener pr. år i de første årene av 2000-tallet, til noen hundre i tiden etter 2010.

En liten stigning i 2015 kan ikke i seg selv påstås å utgjøre noen vesentlig endring av situasjonen, men en helt ny utvikling den siste tiden reiser spørsmålet om hvorvidt en ny vestlig middelhavsrute er i emning. Nyheter fra Spania kan nemlig tyde på at migrantene har oppdaget et politisk og juridisk vakuum som lar seg utnytte.

El País skrev den 5. januar at en strøm av mindre båter i Gibraltar-stredet i løpet av seks dager hadde brakt 495 migranter til den sydlige regionen Andalusia.

migranter-til-havs

De ulovlige grensepasseringene tilsier at migrantene skulle ha vært anbrakt i et av mottakssentrene i landet – Centros de Internamiento de Extranjeros (CIE). Men de få sentrene som er i drift, har liten kapasitet, og denne er allerede oversteget. Dertil kommer at dommer Belén Barranco har kritisert de prekære innkvarterings- og sanitærforholdene ved mottakssenterene i Tarifa og Algeciras.

Spansk politi har derfor latt de 495 båtmigrantene dra sin vei, og overlatt til NGO-er å ta seg av nødvendige omsorgsoppgaver. Det betyr også at spanske myndigheter vanskelig får gjort normalt identifikasjonsarbeid, all den tid de fleste migrantene sannsynligvis ønsker å reise videre fra Spania.

NGO-er i landet har tatt til orde for å avvikle hele systemet med mottakssentere, som tjener den hensikten å holde personer som til slutt vil bli deportert, under kontroll. Men folk kan jo uansett ikke returneres til land sør for Sahara, sier jusprofessor ved Juan Carlos-universitetet i Madrid José Miguel Sánchez.

Det er altså migrantenes rettssikkerhet og komfort snarere enn innvandrings- og sikkerhetspolitiske hensyn som er viktigst for toneangivende personer i Spania. Når ulovlige migranter har fått fritt leide i en slik atmosfære, ligger alt an til at flere reiselystne ser sitt snitt til å utnytte situasjonen.

Guardia Civil ser allerede en trend med falske nødanrop til havs, hvor migranter ringer redningstjenesten fra båtene for å melde fra om at en fiskerbåt er i havsnød. Metoden er altså ikke svært forskjellig fra den som med menneskesmugleres regi benyttes utenfor kysten av Libya. Hvis den fortsetter å virke, er det lett å tenke seg at Costa del Sol havner i en transittrute for migranter. Observatører ser allerede økt trafikk dit, hvilket kan bety at nye ruter har oppstått.

 

El PaísEuro Weekly