Sakset/Fra hofta

De religiøse lederne er som en stat i staten: Khadim Hussain Rizvi (C), leder for Tehrik-e-Labaik Pakistan et islamistisk parti, holder en protest i Islamabad, 27 November 27, 2017. Foto: Caren Firouz/Reuters/Scanpix

Torbjørn Færøvik skriver på sin egen FB-side innsiktsfullt om Pakistan og de utfordringene dets nyvalgte statsminister Imran Khan står overfor:

Valget 25. juli ga ham det nødvendige flertall til å danne regjering. Den tidligere cricketstjernen arver et fallittbo med 212 millioner innbyggere – og flere vil det bli. Ifølge en prognose kan innbyggertallet passere 300 millioner innen 2050. I så fall kan landet gå mot et fullstendig sammenbrudd, advarer flere eksperter.

Det er liten tvil om at av alle kriser i verden i dag, så er befolkningsveksten den største. Så brutalt det enn høres, så er vi allerede for mange på kloden. Får man bukt med befolkningsveksten, så vil CO2- og plastforurensningen reduseres og kanskje til og med kunne håndteres på en adekvat måte. Pakistan er dessverre et eksempel på en utvikling som allerede er gått helt ut av hånd, og der fremtiden ser beksvart ut:

I 1951 hadde Vest-Pakistan (i praksis dagens Pakistan) 33 millioner innbyggere. Det betyr at folketallet er syvdoblet på 67 år. Med en årlig tilvekst på to prosent vil det fortsette å stige – og få later til å bry seg. Religiøse tabuer, massiv uvitenhet og kyniske politikere står i veien for en målrettet befolkningspolitikk.

«Den tikkende befolkningsbomben representerer en fare for hele landet», skrev kommentatoren Zahid Hussein forleden i avisen The Dawn. Han minnet om at 60 prosent av Pakistans befolkning er under 30 år, at en tredel av innbyggerne lever i fattigdom og at bare 58 prosent kan lese og skrive. «Dette er oppskriften på en tragedie», tilføyde han.

Har så Imran Khan vilje og evne til å ta tak i problemene? Han har ikke rent flertall i nasjonalforsamlingen og må derfor basere seg på kompromissets kunst og å bygge allianser med bl.a. stokk konservative religiøse krefter.

«Det er over 35 000 madrasaer i Pakistan», bemerker en kommentator i Pakistan Today. «Vil Imran Khan stå opp mot denne mullabrigaden og sette en stopper for deres idiotiske retorikk om at familieplanlegging er Satans verk?»

Bare en tredel av gifte pakistanske kvinner benytter en eller annen form for prevensjon, for mullabrigaden og dets imamer sverger til «naturmetoden». Guds vilje skal skje. Slike oppfatninger står særlig sterkt på landsbygda, hvor flertallet ennå bor, skriver Færøvik videre.

Den ukontrollerte befolkningsveksten belaster landet mer og mer. På fjorårets Human Development Index havnet Pakistan på 147. plass. Kampen om godene tilspisser seg år for år. Landet mangler skoler, mødreklinikker, sykehus og andre velferdsgoder, og ikke minst ferskvann. Den siste rapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) spår at Pakistan vil oppleve «absolutt vannknapphet» i 2025. «Ingen pakistaner, enten han bor i de nordlige områdene med sine 5000 isbreer eller i de sørlige med sine hyperørkener, vil være forskånet», sier en FN-ekspert.

Det skal ikke stor fantasi til for å forestille seg konsekvensene av vannmangel, med påfølgende avlingssvikt i jordbruket, som sysselsetter en stor del av befolkningen. Flere mennesker betyr også avskoging, ørkenspredning, forsøpling og overbefolkede byer.  Her tjener landets største by, Karachi, som et skrekkeksempel: Byen hadde 400 000 innbyggere i 1947, og passerte tidligere i 2018 15 – femten – millioner innbyggere (Wikipedia oppgir 21,2 millioner i 2012). Byen herjes av kriminalitet og bandeoppgjør, og bydelen Orangi omtales som den største slummen i verden.

Hvis Imran Khan mot formodning klarer å snu den negative utviklingen, vil det ta tid før resultatene manifesterer seg. I mellomtiden risikerer enda flere unge pakistanere å ende opp som lydige elever i de religiøse skolene som popper opp over hele landet – skoler som utelukkende byr på sekterisme, ekstremisme og intoleranse. Dette skjer fordi Pakistan har sviktet sine egne, ikke bare de siste årene, men i alle år siden landet ble uavhengig i 1947.

Det er ingen premie for å gjette hvor nye migranter fra et kaotisk Pakistan vil søke hen.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.