Sakset/Fra hofta

– Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug, skriver Kjetil Rolness.

«Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?», spør Kjetil Rolness i en kronikk i Medier24.

Svaret er åpenbart: Ja.

De nidkjære faktafundamentalistene i Faktisk.no har funnet en feil i én setning i Terje Tvedts siste bok, «Det internasjonale gjennombruddet».

De var nok svært fornøyde over at også Sylvi Listhaug hadde sitert den aktuelle setningen. Så fikk de tatt to fluer i en smekk, liksom. Rolness:

Hva oppnår de med det? Å gi inntrykk av at professoren ikke har grunnlag for sine påstander om befolkningsveksten i Norge. Noe som ikke stemmer.

Å få oss til å tro at dette rokker ved bokens konklusjoner. Noe som heller ikke stemmer.

Å skape fokus om uvesentligheter i stedet for en viktig samfunnsendring. Noe som er synd. Fordi vi ikke kan debattere innvandring uten å skjønne hvordan demografien i Norge endres.

Sitatet finner vi på side 112 i Tvedts bok (ifølge Faktisk.no står det på side 209, men erre så nøye ‘a?):

I perioden 1995-2016 opplevde Norge relativt sett en større befolkningsvekst enn India og en større netto innvandring enn USA noensinne hadde etter borgerkrigen.

Dette er «faktisk helt feil» fastslår Faktisk.no, for Norge hadde en befolkningsvekst på «bare» 20,2 prosent, mens Indias vekst var på 37,9.

Faktisk.no har sitt på det tørre, og Tvedt vedgår at opplysningen er feil. Det har skjedd en forveksling; Det skulle stå Kina, ikke India.

Tvedts poeng skulle være at Norge hadde en større relativ befolkningsvekst enn verdens mest folkerike land.

I Faktisk.no-redaksjonen har man trolig gnidd seg i hendene: Enda en gang får man hengt de innvandringskritiske ut til tørk.

Men Tvedt har mange tall om Norge – mange korrekte tall – og tallene forteller om en dramatisk endring av den norske befolkningens størrelse og sammensetning:

50 år etter at Seip talte, var det i Norge 700 000 innvandrere og 150 000 innbyggere født av innvandrede foreldre. Av den totale befolkningen hadde nå vel 16 prosent innvandrerbakgrunn, og de kom fra hele verden.  Og få, om noen andre, vesteuropeiske land økte sin befolkning fra 1990-årene til 2016 så raskt i forhold til folketallet som Norge. Ifølge SSB vokste befolkningen i Norge med nesten en million mennesker i løpet av en periode på 13 år, og mer talende; med ca. 25 prosent i løpet av vel et tiår.

Og ikke i noe annet land ble majoritetsbefolkningens andel redusert så fort som i Norge. Fra å være 99,9 prosent av befolkningen i 1963 utgjorde hva som etter hvert ble kalt «norskinger» eller «etniske nordmenn» eller majoritetsbefolkningen, i 2016 ca. 75 prosent, og prosenten falt fra ca. 85 prosent til ca. 75 prosent i løpet av en tiårsperiode. Norge opplevde i perioden 1995–2016 relativt sett en større befolkningsvekst enn India og en større netto innvandring enn USA noensinne hadde etter borgerkrigen 1860–65.

Bare i tiåret 2004–13 økte den med en halv million, samtidig som tallet på «etniske nordmenn» sank med 4400. I 2016 bodde det 265 721 personer med asiatisk og 114 305 med afrikansk bakgrunn i Norge. Disse gruppene hadde økt fra 0 til rundt 8 prosent av befolkningen i perioden. Norges befolkning ble altså i løpet av det internasjonale gjennombruddet radikalt forandret, og med varige, ugjenkallelige konsekvenser.

Og Tvedt fortsetter:

I hvilken grad var dette en villet og planlagt utvikling styrt av landets politiske ledelse? Og hvilke politiske krefter var det som kom til å bestemme endringene i den norske befolkningsstrukturen? Hvordan ble flyktninger og innvandrere møtt av det norske samfunnet? Dette er helt sentrale spørsmål i nyere norsk historie.

Rolness kommenterer tørt:

Men i stedet for de sentrale spørsmålene – om flerkultur, om «norske verdier», om møtet med islam, så kan vi selvsagt snakke om – eller godte oss over – tabben det er å sammenligne den norske befolkningsveksten med India i stedet for Kina.

Han påpeker at Faktisk.no kommer med en opplysning som bekrefter hovedpoenget: «Hvis vi sammenlikner befolkningsveksten i Norge med resten av Europa, ser vi at Norge er blant landene med høyest befolkningsvekst i forhold til folketall.»

Kjetil Rolness viser til Store Norske Leksikon:

Innvandringen var særlig stor etter 2006, og i de fem årene 2006–2010 hadde Norge en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,18 prosent årlig og lå i disse årene på nivå med og til dels høyere enn veksten i Jordens samlede befolkning som hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent i denne femårsperioden.

«Hvor mange nordmenn er klar over dette?» spør Rolness. «Hvor mange vet dette har skjedd selv med et synkende antall «etniske nordmenn», slik at hele økningen skyldes innvandring?»:

Selv mange som deltar aktivt i innvandringsdebatten tror fortsatt at Norge har hatt en streng innvandringspolitikk de siste tiårene. Noen av dem jobber som politiske kommentatorer i store aviser.

Rolness viser til hovedalternativet i SSBs befolkningsfremskrivninger:

Årlig nettoinnvandring på over 25.000 gjennom mesteparten av århundret. En økning i antall (første generasjons) innvandrere fra 700.000 i dag til 1,7 millioner i 2060.

Det betyr ikke at dette tallet er sannhet, skriver Rolness, eller at det nå gjelder å bli skremt:

Det betyr bare at det er faktisk helt feil å ikke ta denne utviklingen på største alvor, i stedet for å henge seg opp i irrelevante og avsporende faktafeil.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!