Kommentar

På overflaten er det saklig, kjølig analyse og prosentregning. Har professor Tvedt rett i at det var tre-gangeren? Hadde Norge større relativ befolkningsvekst enn India? Eller var det Kina?

Men dette er bare avledningsmanøvre, egnet til lede oppmerksomheten bort fra den frenetiske kampen for å bevare hegemoniet, for å diskreditere og undergrave alternative medier og alternative virkelighetsoppfatninger.

Dette er ikke Den Store Konspirasjonen. Det er historien om at den som utfordrer konsensus ikke får fair behandling. Den herskende klasse i mediene, akademia og det politiske liv føler sine posisjoner truet. Da går de til motangrep.

Ole Torp ville være med, men han snublet i sine egne lakksko i sitt intervju med Terje Tvedt. Hans perfide spørsmål var så avslørende for ham selv at Tvedt fikk sympatien. Det var maskefall for åpent kamera. I kommentarfeltene etterpå uttrykte mange nysgjerrighet på Tvedts bok, og at nå skulle de definitivt lese den.

Tvedt presenterer en ny dimensjon i forståelsen av vår nære politiske historie. Denne virkelighetsforståelsen er truende for folk som Torp. Men ikke bare ham: Hittil i februar har Faktisk.no faktasjekket Terje Tvedt tre ganger om størrelsen på innvandringen til Norge, to av gangene etter at Sylvi Listhaug hadde sitert ham.

Faktisk.no er ikke så åpenlyst fiendtlige som Torp, og dermed hakket vanskeligere å gjennomskue. Men spesielt vanskelig er det ikke.

«Faktasjekking» er de etablerte medienes foretrukne våpen mot oss i såkalte alternative medier og andre som opponerer mot den herskende konsensus – og særlig på ett bestemt felt: Innvandring.

Det blir tydeligere og tydeligere at Faktisk.no, som var annonsert som et redskap for å høyne standarden på mediene og dermed også troverdigheten, er hovedstrømsmedienes redskap i krigen mot HRS, Resett, Document, justisminister Listhaug – og, de siste ukene, ikke minst Terje Tvedt.

«Det virker som Faktisk går hyppigst etter høyresiden, og særlig den innvandringskritiske sådanne. De faktasjekker jevnlig sider som Resett, Doucment, HRS og til og med Facebook-grupper som «Slå ring om Norge»», påpeker Pål Mykkeltveit på Minervanett.

Også han ser mønsteret: «..at faktasjekkene for ofte ikke rokker ved noen grunnleggende poenger. Isteden får vi stadig stikk og hugg som, om ikke bare er flisespikkeri, i hvert fall ikke er nok til å felle en fremstilling. Et eksempel er den mye omtalte voldtekten i Sverige der Hege Storhaug hevdet at 20 personer deltok – mens det egentlig var færre personer.»

Vi må tåle at feil blir påpekt, men det er likevel grunn til å spørre om relevans. Er det viktig å diskutere om Norge har hatt større befolkningsvekst enn India? Var det det som var Tvedts poeng?

Det kom 789 000 ikke-nordiske innvandrere til Norge fra 1990 til 2016, ifølge SSB. Er det interessant? Det kommer an på hvem man spør. Faktisk.no-redaksjonen synes ikke det er interessant. De er mer opptatt av å spenne krokfot på Tvedt på grunn av en perifer sammenligning mellom Norge og India. Er man i det forståelsesfulle hjørnet kunne man kalt dette en avsporing.

Tvedt er ikke i det hjørnet. Han er, med god grunn, forbannet:

«I tillegg vil jeg dokumentere noe mer urovekkende: de produserer selv uriktige nyheter som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et forsøk på å undergrave boken og min troverdighet.»

De uvesentlige detaljene er middelet, målet er å undergrave avsenderens troverdighet.

Mykkeltveit tror ikke at Faktisk er en konspirasjon; at de går bevisst etter høyresiden for å kverulere med uvesentligheter. Han tror Faktisk bare «går etter påstander som har fått stor spredning i sosiale medier, og som faktasjekkerne selv synes er oppsiktsvekkende, uten bevisst å velge dem ut etter hvem de kommer fra. Men ubevisst har det nok betydning at ingen i redaksjonen er fans av Sylvi Listhaug», vedgår han.

Nettopp. Og der har vi grunnen til at de innvandringsliberale sjelden eller aldri blir sjekket av Faktisk.no. Beviskravene til dem er nær sagt ikke-eksisterende, som Nina Hjerpset-Østlie påpeker: «De kan i realiteten påstå det meste, for det stilles knapt nok et kritisk spørsmål. Omvendt får en kritiker en skur av dem.»

Fremskrittspartiet er det partiet som er sjekket flest ganger. Document.no er sjekket fire ganger, HRS er sjekket hele syv ganger.

Dagbladet og VG (de to avisene som var med på å etablere Faktisk) er faktasjekket én gang hver. Også Klassekampen er sjekket én gang. Dagsavisen og Radikal portal har aldri hatt den tvilsomme glede å bli sjekket av Faktisk.

«Hvis du jevnlig uttaler deg på vegne av Frp, eller skriver for innvandringskritiske alternative medier, er altså risikoen for å bli faktasjekket langt større enn ellers», konstaterer Mykkeltveit.

Document har klart seg relativt godt i møtet med «faktasjekkerne». Fire faktasjekker har «dømt» oss «feil» to ganger, og «riktig» to ganger. Det trekker vi på skuldrene av.

Det viktige er dette: Intimideringen av alle som utfordrer den herskende konsensus i innvandringspolitikken. Vi er fritt vilt. Hvilket signal sender det til andre som kunne tenkt seg å delta i ordskiftet?

Angrepet kommer fra NRK, TV2, VG og Dagbladet, men de for feige til å ta kampen selv. De sender sine leiesoldater i Faktisk.no.

Det er krig by proxy.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.