Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum retter knallhard kritikk mot Faktisk.no etter Arbeiderpartiets løftebrudd.

Han mener faktasjekkerne er fullstendig irrelevante når de er tause i møte med åpenbar desinformasjon fra landets statsminister, og krever nå at hele tjenesten legges ned.

Et irrelevant «sanningsministerium»

I et intervju med Klassekampen argumenterer Vedum for at den siste ukens avsløringer har bevist at de redaktørstyrte mediene alene er i stand til å avdekke løgner og få fakta på bordet. Han mener Faktisk.no, som mottar offentlig støtte, ikke bidrar med noe som helst.

– Faktisk er en fullstendig avsporing. De er irrelevante. Denne uken viser hvor sterke og vitale de redaktørstyrte mediene er. Hva bidrar Faktisk med? Ingenting! Det er NRK, VG og Klassekampen som driver frem sakene, sier en tydelig irritert Vedum.

Han mener Faktisk.no burde brukt anledningen til å bevise sin egen eksistensberettigelse i en tid der det for en gangs skyld var «makten som driver med desinformasjon».

– Det som er helt sikkert, er at staten i alle fall ikke skal sponse et slikt sanningsministerium, slår Vedum fast.

Blander seg inn i politisk uenighet

Vedum er også sterkt kritisk til det han mener er Faktisk.no’s historie med å opptre som en politisk overdommer i saker som handler om reell politisk uenighet, ikke faktafeil. Han viser til saker der Faktisk.no har faktasjekket hans egne uttalelser om strømpriser og konsekvenser av jordvern.

– Det politiske ordskiftet trenger ikke en overdommer, sier han.

Faktisk.no avviser kritikken

Daglig leder i Faktisk.no, Runa Victoria Engen, avviser kritikken. Hun sier til Klassekampen at grunnen til at de ikke har dekket Ap’s løftebrudd, er at saken allerede var «grundig dekket og dokumentert» og at Ap hadde innrømmet feil.

– Ap har innrømmet feil, så det er ingen strid om fakta. For oss er dette viktig, for vi skal komme med nye opplysninger, sier Engen.

Hun avviser også at de er et statsstøttet sanningsministerium, og presiserer at den offentlige støtten utelukkende går til et undervisningsopplegg for skoler, og ikke til selve faktasjekk-redaksjonen, som finansieres av eierne (Schibsted, Amedia, NRK mfl.).

Document tok en liten titt på det daglig leder i Faktisk.no sier her, om at de ikke tar saker som allerede er dokumentert, og at de kommer med nye opplysninger:

• Saken om «50.000 brød» (2017): Da Trygve Slagsvold Vedum (Sp) brukte det retoriske bildet at nedbygging av en Ikea-tomt tilsvarte «50.000 færre brød», rykket Faktisk.no ut. De analyserte saken og konkluderte med «Helt feil».
  • Kritikken: Poenget her er at Faktisk.no ikke tilførte nye opplysninger. Alle forsto at Vedum brukte en politisk lignelse om jordvern. Ved å «faktasjekke» retorikken, opptrådte Faktisk.no som en dommer over hvordan en politiker fikk lov til å argumentere, i stedet for å sjekke en reell faktafeil.
• Saken om utenlandskablene (2017/2021): Da systemkritikere hevdet at de nye utenlandskablene ville føre til høyere norske strømpriser, faktasjekket Faktisk.no dette. De konkluderte først med at påstanden var feil, og lente seg tungt på analysene fra etablerte aktører som Statnett.
  • Kritikken: Faktisk.no valgte side i en kompleks og pågående økonomisk debatt. De presenterte én analyseskoles konklusjon (den offisielle) som «fakta». Senere, i 2021, måtte de selv publisere en artikkel som konkluderte med det motsatte: «Jo, utenlandskablene har bidratt til høyere strømpriser».
• Saken om «to kjønn» (gjentatte ganger): Faktisk.no har flere ganger «faktasjekket» påstanden «Det finnes bare to kjønn», og konkludert med «Helt feil».
  • Kritikken: Dette er kanskje det tydeligste eksemplet på at Faktisk.no ikke faktasjekker en påstand, men en definisjon. De tilfører ingen «nye opplysninger», men går inn i en dyp ideologisk og semantisk debatt om forskjellen på biologisk kjønn og sosialt kjønn, og presenterer én ideologisk definisjon som «fakta».

Disse eksemplene viser at Faktisk.no, i motsetning til Engens påstand, ofte går inn i saker der det er stor strid om fakta (som strømprisene) eller der det ikke handler om fakta i det hele tatt, men om politisk retorikk og ideologi.