Innenriks

Bilde: Folkeliv på Grønland i Oslo. Tatt 3. juni 2017. Foto: Ints Kalnins/Reuters/Scanpix

Er det et mål i seg selv å bli mange? Har det noe å si hvem det er?

Offisielt er svaret på første spørsmål ja, og på det andre nei.

Hvis man har det norske folkets interesser for øye er rekkefølgen omvendt: Det er ikke noe mål å vokse fort og det har stor betydning for landet hvem det blir flere av.

På NRK fredag ble det beklaget at vi ikke rundet 5.3 millioner innbyggere allerede i fjor. NTB bruker uttrykket «svakeste vekst siden 2005» og kobler det til færre innvandrere.

Det trekkes ingen linjer. Øyvind Thuestad skrev tidligere i uken:

Det kom 789 000 ikke-nordiske innvandrere til Norge fra 1990 til 2016, ifølge SSB. Er det interessant?

Ikke bare er det uinteressant, det gjøres aktive forsøk på å kompromittere personer som stiller de relevante spørsmål, slik Terje Tvedt har gjort i sin bok. Han påpeker at befolkningsøkningen i Norge var dobbelt så stor som Danmarks og 56 prosent større enn Sveriges.

Men det er ikke mulig å få dette til å henge i hop med det SSB/NTB/NRK formidler om «svakeste vekst siden 2005»

De synes å forveksle befolkningsvekst med BNP: Begge bør vokse fortest mulig.

Her er det relevant å raljere over disse mønsterelever på politisk korrekthet: De er ivrig forkjempere for miljøsaken. Men hva er innvirkningen på norske utslipp med en høy befolkningsvekst? Da tenker vi ikke bare på nye innbyggeres utslipp, men alt den høye veksten fører med seg av utbygging.

På vettuge folk høres den hvinende begeistringen for at befolkningen skiftes ut, fjollete ut. Problemene vokser for hver dag. Når skal virkeligheten slå inn?

Folketallet her i landet steg med 37.300 i fjor til 5.295.600 innbyggere. Veksten var den svakeste siden 2005, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå bemerker at den svake folkeveksten blant annet har sammenheng med mer moderat vekst i antallet utenlandske statsborgere. Av statistikken over folkemengden per 1. januar, fremgår det at antallet utenlandske statsborgere i Norge steg med 8.500 i fjor, mot 21.000 året før.

Blant de 567.800 utenlandske statsborgerne som var bosatt i Norge ved årsskiftet, var det fortsatt polakkene som var den største gruppen med 103.800. Deretter følger svensker, litauere og syrere med henholdsvis 44.000, 43.700 og 26.000 bosatte.

Akershus, Vest-Agder og Oslo hadde størst vekst i folketallet i 2017. Folketallet steg i alle fylker i fjor bortsett fra i Sogn og Fjordane der dette tallet var omtrent uendret fra 1. januar 2017 til 1. januar 2018.

Ved årsskiftet var 61,3 prosent av landets innbyggere i aldersgruppen 20–66 år, mens 10,6 prosent var i aldersgruppen 67–79 år. De eldste, som var 80 år og over, utgjorde 4,2 prosent av folkemengden.

Personer under 20 år utgjorde 23,8 prosent av folketallet. Barn under 6 år representerte 6,8 prosent av folketallet. De som var mellom 6 år og 15 år, sto for 12 prosent, mens 16- til 19-åringene utgjorde 4,9 prosent. (NTB)

Bestill Douglas Murrays bok fra Document Forlag her!