Innenriks


Foto: Bente Haarstad

 

Ved årsskiftet var det 916.625 personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Dette er 17,3 prosent av befolkningen og en økning på vel 32.000 siden i fjor.

Det tilsvarer nesten hele befolkningsveksten i fjor, som var 37.300. Folketallet i Norge 1. januar var 5.295.619.

Innvandrere utgjør nå 14,1 prosent av befolkningen, og barna deres, norskfødte med innvandrerforeldre, utgjorde 3,2 prosent, melder Statistisk sentralbyrå mandag.

Økningen i tallet på innvandrere var 21.700, som tilsvarer 3 prosent og det er den svakeste prosentvise tilveksten på 20 år.

Syria
Blant de vel 916.000 personene i Norge med innvandrerbakgrunn har 47 prosent (431.200) bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Denne gruppen utgjorde 407.500 personer til samme tid i fjor. 48,6 prosent kommer fra europeiske land.

Syrere er nå den femte største innvandrergruppen i Norge. Til sammen er det registrert 27.400 innvandrere fra Syria, en økning på rundt 7.000 personer siden i fjor.

Flest fra Polen
Polakker utgjør fremdeles den største gruppen innvandrere i Norge med 98.200 personer, som er 1.000 flere enn i fjor. Den nest største gruppen er innvandrere fra Litauen, med 38.400. Deretter kommer svenskene som ved inngangen til 2018 talte 35.800 personer. Den fjerde største gruppen består av somaliere, og teller 28.800 personer. Barna til disse ulike nasjonalitetene kommer i tillegg.

Oslo hadde 168.700 innvandrere og 54.100 norskfødte med innvandrerforeldre ved inngangen til 2018. Til sammen utgjør disse 33,1 prosent av hovedstadens folketall. I Drammen utgjør innvandrere og deres barn 28 prosent av befolkningen.

(©NTB)

 
 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.