Tavle

Jesus Mancilla er talsmann for den humanitære paraplyorganisasjonen Algeciras Agoce. Stillbilde: Memoranda / YouTube.

 

Mange migranter kommer for tiden til Spania, og spørsmål reises om hvilke konsekvenser det får for Europa. Den tyske ukeavisen Die Zeit ved Karin Finkenzeller har i den forbindelse intervjuet Jesús Mancilla, som er talsmann for Algeciras Acoge – en sammenslutning av hjelpeorganisasjoner som har med migranter å gjøre der til bys.

Mancilla ser naturligvis på saken fra sitt rene godhetsperspektiv, han bagatelliserer tallene, vil ikke skille mellom flyktninger og økonomiske migranter, og beklager at migrasjonen gjøres til et politisk tema i Spania, etter at de første ankomstene ble møtt med noe av den samme euforiske velkomstholdningen som i Tyskland sommeren 2015.

Ikke desto mindre kan han gi interessante opplysninger, som for eksempel at endel av migrantene som kommer fra sør for Sahara, brøt opp fra sine hjemland for flere år siden, eller at det kommer mange marokkanere som ikke har noen sjanser til lovlig opphold i Europa.

Det finnes avtaler mellom Spania og Marokko om retur av marokkanere til det relativt velstyrte hjemlandet, som dertil er fredelig, så hvorfor kommer de likevel? Mancilla peker på at det finnes unntak for mindreårige, og det er jo vanskelig å fastslå alderen nøyaktig.

Det er lett å tenke seg at de unge marokkanerne ikke nødvendigvis tar sikte på lovlig opphold, men synes at det er bedre å leve ulovlig i Europa enn lovlig i Marokko. Når det blir for mange personer å uttransportere, vil det europeiske systemet simpelthen knele under vekten av saker å behandle.

Den viktigste innsikten, som går frem av et samlet bilde av opplysninger, er uansett at Spania for mange av migrantene ikke er noe blivende sted. Det er jo ikke lett å finne arbeid der til lands.

Mancilla bekrefter det:

Spania var og er et transittland. En bro til land som har det bedre økonomisk. Det kan ikke utelukkes at det som for tiden skjer på Europas sørkyst, til en viss grad vil gjenta seg på andre grenser.

Det betyr uunngåelig at flere av Europas indre grenser blir tettere, slik de allerede er det mellom Italia og Frankrike, Sveits og Østerrike.

Trinn for trinn gjør migrasjonen ende på det grenseløse Europa. Om EU kan overleve en slik utvikling, blir det uten noen storslagne illusjoner tilbake. Og det er kanskje like greit.

 

Støtt Document 😊

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.