Sakset/Fra hofta


Pieter Bruegel the Elder  The Fight between Carnival and Lent (1559)

I artikkelen «Fornuften er død. Leve Peer Gynt!» (Morgenbladet 6/7) serverer Per Olav Reinton en elevert harselas over Terje Tvedts faghistoriske tenkning om norske verdier og den statlige globaliseringen. Tvedt blir fremstilt som en bygdetulling på jakt etter løkens kjerne, som ennå ikke har skjønt at fornuften er død og dagens tenkning bare er omtanke for medmennesker i nød.

Der fikk han på pukkelen, den patetiske profeten. Alle vet jo at løken ikke har kjerne, i hvert fall alle på venstresiden, som har skrellet den norske kulturløken i årevis uten at å ha funnet det minste av nasjonale verdier. Men det norske subjektet er jo ingen løk, i vid forstand heller ikke de andre subjektene på kloden. Om løken ikke har en indre kjerne, vet vi allikevel at den har en spesifikk substans, med helt bestemte biologiske verdier, for ikke å si kjerneverdier.

Slik er det også med oss mennesker, vi er riktignok mer komplekse og bedre utrustet i kampen for tilværelsen, ikke minst en tenkning og fornuft som kan forstå fortiden og planlegge fremtiden. Det er klart en løk ikke har så mye å tape, enn si frykte for et tap av næringsverdi, så lenge den er venstreradikal og har høy moral. En pressemann av den sorten, så lenge han ikke er løk i alle lag, mister ikke vettet i tide og utide, i alle fall ikke næringsvettet, så lenge han surfer i lag med MSM-eliten.

Frykt ikke sier han, det finnes ingen grunn til å engste seg for tap av egen kultur, den finnes jo ikke, annet enn som et mikstum av referanser fra andre land og tider. Dermed heller intet identitetstap, for all kultur er multikultur. Ja, det er noe komisk over denne frykten som ikke eksisterer, og som utarter til katastroferomantikk når den mister kontakten med fortolkningsprofetene i medievirkeligheten. På den annen side pumper MSM ut katastrofevarsler om en klode i nært forestående undergang. Mediene gasser seg i fryktskapende reportasjer om globale katastrofer, men ikke på vegne av kulturen, nå er det naturen som går under.

Om noe skulle kalles katastroferomantikk så må det være nettopp denne irrasjonelle fryktkulturen som vi daglig møter i aviser og TV. Har ikke Per Olav Reinton lagt merke til den? Alle områder av samfunnet blir nå vurdert og prioritert i forhold til en hypotetisk dommedag i fremtiden. Vi må ikke kjøre bil, eller ta fly, vi må alle senke forbruket og omstille oss til et enklere liv. Alt må bli bærekraftig i forhold til de kommende katastrofer, heter det i medienes markedsstyrte moralisme, mens imamene messer fra sine minareter i det fjerne.

Her finnes det ingen kritiske motforestillinger. Glem hele kulturen og tenk på morgendagens menneskeskapte katastrofer. Den endelige apokalypsen står for døren. Venstresiden og de grønne sprer fremtidsangst og undergangsvisjoner fra morgen til kveld. Nå må vi reversere utviklingen, justere sivilisasjonen og droppe fornuften. I det perspektiv er ikke fornuften død, den er avsatt, og erstattet med en blind tro på løken som den den store frelser, enten den er rød, grønn eller brun.

Under den årlige karnevalsfeiringen i middelalderen ble alt i samfunnet snudd på hodet, kongen ble utkledd som narr og narren utnevnt til konge, og de forstandige ble behandlet som idioter, og omvendt. Den gang varte det bare noen dager, samfunnets orden ble gjenopprettet, folk gikk tilbake til sin faste dont, og apokalypsen forsvant fra fremtids- horisonten. Å leve ut sine frustrasjoner og drømmer i en omvendt verden var en helsefremmende kur for folk og herskermakt. Det ga optimisme og fornyet kraft i påvente av neste dommedagsprofeti.

I over hundre år har venstresiden vært plaget av fortidsangst, men hatt en klippetro på fremskrittet og de rosenrøde utopier. Den forlokkende fremtidshorisonten er nå borte vekk, knust av sin egen politiske hybris. Nå er det tid for tilbaketog, men ikke retning av våre kulturhistoriske tradisjoner og vår fornuftstekning, fortidsangsten er nemlig fortsatt like potent. Nå er naturen det store forbildet og løken vårt kompass. Karnevalsfeiringen er endelig blitt en permanent tilstand.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok ̧«Svindlere, svermere og sjarlataner – den nye venstresidens tenkere» fra Document Forlag her!