Sakset/Fra hofta

Tegning: Karine Haaland

I min bransje – kultur/media/underholdning – er det en stor og kraftig retning som går ut på å for enhver pris unngå å «gi folk det de vil ha».

Gir du folk det de vil ha, har du tapt. Både venner og anseelse. Du blir støtt ut i det ytterste Neanderthal sammen med Charter-Svein og Staysman og andre lavere livsformer som kjennetegnes ved sin popularitet blant «folk».

Men hvem er «folk » og hva er det de vil ha!?

Etter min erfaring er «folk» som regel etnisk norske og med det menes «hvite mennesker». Folk er sjelden fra Midt-Østen, Afrika, Sør-Amerika eller Asia. Og folk er så godt som aldri muslimer eller tilhørende andre minoritetsreligioner. Og det folk vil ha er FrP, Bjarne Brøndbo, billig hjembrent, bensin og pølse på grillen. Enkle og primitive gleder. Og helst vil de rydde landet for alle som ikke nedstammer, direkte og ubesudlet av portugisere, indere eller postmestere, fra Kalfdan den Kvite i år 800.

Dersom en begynner å gi «folk» det de vil ha, vil det selvsagt utarte til det totale moralske og åndelige forfall, med KuKluxKlan og grøftefyll akkompagnert av «Rompa mi».

Derfor er det viktig å ikke gi folk det de vil ha.

En bør istedet gi folk det de ikke vil ha.

En kan gi folk hva som helst – så lenge det er noe de ikke vil ha.
Når folk ikke vil ha noe, er det kvalitetsstempelet. Dette må være bra. Folk vil ikke ha det! Kjør på!

Å ikke gi folk det de vil ha av nyheter og kultur er noe av det viktigste en gjør dersom en vil bli tatt alvorlig av sine kolleger i bransjen.
Men den største og viktigste oppgaven, den som kan gi deg Norsk Journalistforbunds utmerkelse for tapper dåd med ekegren og tre sverd, er å hindre folk i å få det de vil ha.

Det er en stor og vanskelig oppgave.

Folk er en stor gruppe. Det er nesten fem millioner folk i Norge. Når en unntar en håndfull rettroende rødegardister og revolusjonære muslimer, og en rekke mennesker med opprinnelse fra utenfor Europa – som den røde kultureliten så generøst har innlemmet i sine egne rekker – ubedt, selvsagt – består Norge av nesten fem millioner idioter som ikke vil annet enn å ete baconpølse og synge «Rosenborg, å Rosenborg» eller tilsvarende, og som for enhver pris ikke bør få ytre seg i offentligheten. Og heller selvsagt heller ikke bør få tilgang til nyhetsmedier som leverer stoff de vil ha.

Fem millioner idioter!
Men den opplyste eliten lar seg ikke skremme. Hverken av sitt mindretall og sin økende upopularitet!

Kampen mot folk – eller skal vi være ærlige og si menneskene – fortsetter. Som i Monthy Python-scenen står de rettroende der, nedsablet, og skriker «Come on! I’ll bite your legs off!»

Kampens nyligste offer var Nettavisen. En avis som må ha vært som en rød klut for journalistikkens røde do-drauger. Nettavisen var en avis som folk leste! Nettavisen serverte nyheter som folk ville ha. Og det folk vil ha er jo som kjent ikke bra! Her måtte det gripes inn! Om det fikk fortsette slik ville det vel ikke vare lenge før en fikk se Bjarne Brøndbo og Charter-Svein på forsiden i fullt dynetrekk og kremmerhus på hodet mens de grillet spareribs og brennende kors på dekket til MS «Stena Saga»!

Samvitighetsfullt fikk rødegardistene lagt avisen i grus! Sten for sten. Nå måtte det vel bli slutt på slike holdninger! Hvor skulle vel de små grisene gjemme seg nå!?

I snart femti år har de rettroende rødemoralistene kjempet mot menneskene. Likevel dukker folk opp overalt. Og det blir ikke skikk på de. En av Nettavisens muslimske skribenter poster bilde av seg selv mens han flirende griller baconpølse på tur i skogen.

Det begynner å haste for den røde eliten. Snart vil vi alle grille pølser og synge fotballsanger! Og det midt under ramadan!

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!