Sakset/Fra hofta

Hva er norsk kultur? Og hva er norske verdier?

Siden vi ikke lærer noe om dette på skolen, er forvirringen stor og forslagene mange.

Alt fra Janteloven, heksebrenning, brunost, hallingdans, kolonivelde og tvangs-assimiliering av samer blir nevnt både som kultur og verdier.

Mange av de tingene som har skjedd i Norge er en del av vår historie. Men de er ikke en del av norsk kultur. Du kan si at okkupasjonen av Norge i 1940 er en del av vår historie, men det er vanskelig å hevde at okkupasjon er en del av norsk kultur.

Hallingdans og brunost er en del av den mangfoldige norske kulturen, men det er ikke en bærende og viktig del av kulturen vår. Norsk kultur begrenser seg ikke til ost og felegnikking.

Janteloven er et begrep som ble introdusert av en danskfødt forfatter ( Aksel – Axel Nielsen – Sandemose var født i Danmark av norsk mor og dansk far), som en beskrivelse av den danske byen Nykøbing, og som etterhvert ble betegnende for deler av norsk mentalitet. Her begynner vi å nærme oss det kultur er. Kultur er ikke bare jålemalerier, lyrikk og kattamusikk.

Kultur er også en mentalitet, en måte å gjøre ting på, en måte å forholde seg til ting på. Derfor kan vi snakke om ting som «korrupsjonskultur» eller «æreskultur» eller «inkluderingskultur» – i alle samfunn.
Denne delen av kulturen – måten å forholde seg til andre mennesker og samarbeidet mellom mennesker, springer utifra verdiene samfunnet bygger på.

Hva er en verdi? Her blir stadig brunosten, poteten og Janteloven nevnt, denne gangen med selskap av oljen og den vakre naturen. Men en kan ikke bygge en kultur eller en holdning på poteter, misunnelse, olje og majestetisk natur. Olje og poteter er henholdvis naturressurser og matressurser. Materielle verdier.

Verdiene kultur bygger på er immatrielle. Og her kan vi prøve å finne de norske verdiene. Dvs de tingene et folk finner verdifulle og prisverdige og som samfunnet deres har utviklet seg på basis av.

De norske verdiene som jeg ser at har gitt oss et godt samfunn er mange. De viktigste i mine øyne er toleransen for mangfold, som gir rom for individualitet. Dette er en verdi som har fått motstand hele veien fra folk som setter gruppetenkning og konformitet høyt. I andre samfunn har gruppetenkning og konformitet vunnet. Det har det ikke i Norge. I Norge har mangfoldet og individualiteten overlevd.
Hadde den ikke gjort det hadde vi aldri hyllet folk som Blomster-Finn, Ivo Caprino, Noman Mubashir, Erik Bye, Nils Gaup, Inger Hagerup, Jan-Thomas, Abid Raja, Stian Thorbjørnsen, Marit Bjørgen, Lily Bandehy eller kunstneren Pushwagner. Jeg kan ikke nevne alle personlighetene her.

Men du skjønner kanskje at Norge er et land hvor vi dyrker «personlighetene» og individualistene. Vi har egne blader hvor vi som ikke er å spesielle kan lese om dem. Om hyttene de bygger – formet som gitarer. Om landstedene som de dekorerer – sammen med den andre homofile mannen de lever sammen med. Vi har egne programmer for folk som vil bli kjent for å være spesielle og skille seg ut.

Det er få andre kulturer som har frembragt så mange viltvoksende furutrær av noen mennesker som Norge, og få andre som dyrker dem så hemningsløst som nordmenn.

Slik jeg ser det er dette den norske verdien som i størst mulig grad har frembragt en kultur som igjen har gjort det mulig å skape suksessen Norge. Hadde vi ikke hatt denne åpenheten og toleransen for mangfold og individualitet, hadde vi ikke kunnet frembringe eller inkludere alle de personlighetene som har gjort det mulig å bygge landet vårt.

Dette er veldig viktig å huske på når vi snakker om norsk kultur. Dette er en vesentlig del av norsk kultur. Og det er en positiv og bærekraftig del av vår kultur. Hadde det ikke vært for denne kulturen hadde vi aldri kunnet ta opp i oss folk som den irakiske geologen Farouk al-Kasim, som var en del av det lille teamet i det daværende Industridepartementet som på slutten sv 60-tallet la grunnlaget for den norske, statlige oljeindustrien som gjorde velferdsstaten mulig. Vi hadde ikke kunnet frembringe folk som Erik Bye, Zahid Ali eller Harald Heide-Steen jr. Vi hadde ikke kunnet inkludere folk som Ivo Caprino, Bettan, Aslam Ahsan, Ben Yousseff, Alexander Rybak eller Al Bishop.

En kan trekke frem så mye negativt en vil om norsk kultur og ting fra norsk historie, ting som utenlandske konger og rikskommissærer har påført oss, vi kan snakke i det uendelige om smålighet og misunnelse, men vi kommer ikke forbi at Norge er et land hvor toleransen for mangfoldet og for anderledeshet og individualitet har gjort det mulig å skape et bemerkelsesverdig samfunn i verdenshistorien.

Folk kommer hit. Folk ønsker seg hit. Det er ikke uten grunn. Hos oss er det en mann som kom fra Sri Lanka til Bergen på moped på 50-tallet. Etterkommerne hans gjorde suksess i Norge.

Det er mange slike historier. Vi har et veldig spesiellt og rart land. Vi har absolutt mer å by på enn ost og misunnelse!

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!