Sakset/Fra hofta

Finnes det en usynlig, uformalisert «offisiell holdning» til slik vold og kriminalitet i vårt samfunn, som på mange måter legimtimerer volden og tillater at den skjer? Ja, mener jeg.

En klok Facebook-venn  skriver om en stygg voldsepisode på toget, hvor gjerningsmennene kommer fra en kultur som ikke er vestlig.

Min venn skriver om vår kultur, i forhold til enkelte andre kulturer som kommer hit.

«At vi ikke kan liste opp hva som definerer norsk kultur betyr ikke at den ikke finnes.» sier han. «Vi vet at norsk kultur er det som har gjort Norge til et fredelig, trygt og rikt land.»

Det er riktig. Vår kultur er bygget på tillit og likeverd, og på respekt for mennesket – fremfor gud og flokken.

Slik har vi kunnet bygge et produktivt og velfungerende samfunn.

Min Facebook-venn har rett når han sier at beviset på dette ligger i at folk fra andre og mindre velfungerende samfunn flykter nettopp hit: «De rømte hjemmefra til oss, det sier i grunnen alt, vår kultur er fullstendig overlegen på alle viktige felt.»

Det som er merkelig er at det har vært en slags uformell overenskomst blant de som har innflytelse i samfunnet vårt om at de som kommer hit ikke skal innvies i vår kultur, da dette er nedlatende, imperialistisk og respektløst overfor dem og deres kultur.

Dette er tull.

De har jo selv valgt å komme hit. Hvorfor skulle de ikke få bli tatt opp i våre verdier?

«[…] barn må oppdras inn i en kultur og et verdisett fra de er spebarn og gjennom hele livet.» sier min venn. Det er riktig. Men hvorfor er det slik motvilje mot slik inkludering blant de som «bestemmer» i samfunnet?

Voldsepisoden på toget som min Facebook-venn viser til, er ikke enestående.

Slike voldsepisoder – som retter seg mot både etnisk norske og mot innvandrere, og kanskje først og fremst den skjulte volden mot «deres egne» – handler om at det eksisterer en «offisiell holdning» til slik vold og kriminalitet i vårt samfunn, som på mange måter legitimerer og tillater den.

Holdningen går ut på at det er vår kultur som har vært skadelig for voldsmennene. Og at vi vestlige har ansvar og skyld for volden som utøves, vi må møte forbryterne med anger, innrømmelser og godtgjørelser.

Hvor har vi slike forestillinger fra?

Er det noen i vårt samfunn som «bestemmer»? Uten å ha direkte myndighet og politisk makt? Ja, det er det.

I Dag & Tid skriver Håvard Rem om fremstillingen av europeeisk kultur i norske skolebøker. Det er Kristoffer Tyssøy Høisæthers lærebokanalytiske masteroppgave om ni nyere norske lærebøker i historie – tre for sjetteklassingene i grunnskolen og seks for syttenåringene på videregående – som er grunnlaget her.

Jeg siterer litt fra saken: «en påviselig klar dobbelstandard i måten historiske hendelser omtales på, noe som er med på å skape en skjev fremstilling der europeerne blir satt i en overgriperrolle, mens ’de andre’ plasseres i en offerrolle».

«Vestleg vondskap vert skildra i målande og fråstøytande detaljar, også i avsnitt som elles er korte, medan elevane vert skåna for detaljar om ei av dei blodigaste hendingane i mellomalderen, den mongolske plyndringa av Bagdad i 1258.»

«I somme av lærebøkene er berre europeisk slaveri nemnt, og då vert ikkje elevane kjende med at ikkje-europearar dreiv omfattande slavehandel i mellomalderen.»

» […] når det gjeld historie, ikkje berre mellomalderhistorie, finn eg ei konsekvent antivestleg haldning i lærebøkene.»

«Lærebøkene er såleis med på å danna eit historisk verdssyn som i neste omgang er med på å danna eit politisk verdssyn.»

«Eg vonar det er råd å finna eit forlag som vil gje ut ei debattbok. Norske foreldre må få vita kva borna deira lærer i skulen.»

Kristoffer Tyssøy Høisæther er født i 1990, lærer, bosatt i Bergen. Masteroppgaven hans i historie heter «Lite med europeisk overlegenhet å gjøre».

Oppgaven tar for seg skolebøker fra 6. trinn til vidergående. Bøkene er fra nyere tid. Men allerede siden 70-tallet har demoniseringen av europeerere og glorifiseringen av ikke-europeere, pågått i norske skoler. Mennesker som var barn og ble indoktrinert med dette, er i dag voksne og sitter i posisjoner i samfunnet hvor de har makt og mulighet til å bekjempe vold.

Men velger å ikke gjøre det. Istedet velger de å legitimere og unnskylde volden, som et forståelig reaksjon på «de hvites» utallige overgrep mot ikke-europeere.

De tror at volden og krimintaliteten som rammer samfunnet vårt er deres egen velfortjente straff fordi de er «hvite». At volden også i høy grad rammer folk med ikke-europeeisk bakgrunn, oppfatter de ikke. Den innlærte forestillingen om at vårt samfunn må knuses, straffes og gå under, overskygger alt.

***

Kommentèr gjerne, men vis folkeskikk. Lange kvad om hvordan «de er», og hvordan «de» har ødelagt landet vårt og må brennes på staur og stake, anser jeg som totalt verdiløse. Men har du noen egne tanker om hvordan samfunnet fungerer, regner jeg dette som gode og verdifulle innspill..

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.