Sakset/Fra hofta

Tegning: Karine Haaland.

En Facebook-venn skriver om en, i mine øyne, litt skøyeraktig investering i norsk industri, og vi diskuterer litt. Hun sier at dette er det hun er opptatt av, næring og industri, men legger merke til at det er svært mange andre som heller velger et fokus på islam og innvandring.

Jeg føler meg litt truffet. 😉

Så jeg kommer med noen tanker:

I mine øyne har det vært overraskende lite fokus på arbeidsliv i media og politikk. Ihvertfall de siste årene. Fokus har istedet vært på hvem som har «høyest moral».

Jeg var lei, og skrev om dette i Docu ifjor vinter. Om «okkultismen» i norsk politikk.

Politikk og media har lenge vært svært opptatt av å sverte og ekskludere, ekskommunisere og moralisere – nærmest som et middelaldersk kirkemøte –  med forholdet til islam og ikke-vestlig innvandring som etisk målestokk, skrev jeg da, og drodlet litt over hvor lite konstruktivt dette var.

Jeg konkluderte med at jeg håpet og trodde at de politikerne som satte utdanning, arbeidsliv, næring og industri på dagsorden, og slike ting som folk flest er opptatt av, ville vinne.

Om jeg får rett gjenstår å se.

Idag ser jeg at industri og næring blir belyst gjennom klimahysteriet, og det fokuset som det faktisk har bragt på oljenæringen, og på andre næringer – bærekraftige og mindre bærekraftige – har ført til at vi spør: Hva skal Norge leve av i fremtiden. Skal vi leve av «å barbere hverandre»? I form av statlige tilskudd og ivrig rapportproduksjon? 😉 Går det mot katstrofe om vi fortsetter å basere oss på petroleumsindustrien? Hva er gevinstene på vindkraft-industrien? Slike ting.

Arbeidsliv, utdanning og industri er ikke det jeg har størst kunnskaper om, men det er positivt om vi får fokus på dette. Det er en begynnelse, på veien opp fra den rikspolitiske moraliseringens grøft. 😉

Ut av klimadebattens oppstyr og mangfoldige engasjement kan en kanskje klare å dreie fokus inn på det politikk etter min mening skal dreie seg om – ting som arbeidsliv og utdanning, infrastruktur, næring og industri, helse og velferd.
Vi får se og håpe.

Og siden du nevner det 😉  – skriver jeg til min Facebook-venn – håper jeg du vil se at de gangene jeg skriver om islam og om innvandring, skriver jeg om dette utifra hvordan vår asylpolitikk virker i forhold til flyktningesituasjonen i verden, og også hvordan innvandring påvirker det norske samfunnet med hensyn til bærekraft og kompetanse.

Og jeg skriver om dette også utifra kultur og verdier, og hvordan andre kulturer og verdier som kommer utenfra, forholder seg til den kulturen som ligger til grunn for vår suksess med hensyn til industri, arbeidsliv og gode-fordeling.

Islam er en av de kulturene/religionene som har kommet utenfra til Norge, og islams verdier står i et motsetningsforhold til norsk kultur og verdier.

Islams syn på om menneskets stilling og kapasitet står dessverre i et motsetningsforhold til våre vestlige forestillinger om menneskets stilling og kapasitet.

Uten vår vestlige forestilling om likeverd mht kjønn, rase og religiøs tilknytning, «meritokratiet», og tanken om at mennesket er fritt og selv kan ta ansvar for sitt eget liv og karriére uavhengig av kaste, kjønn eller klan, hadde vi ikke vært der vi er i dag.

Vi hadde sannsynligvis vært der mange andre like ressurrike land er idag.

Styrt av vold og sosial kontroll, med høy grad av korrrupsjon, og etniske konflikter istedet for fellesskapsfølelse, og en konsentrasjon av makt og økonomiske verdier på få hender. Store sosiale forskjeller, basert på rase, kjønn, kaste, klasse, klan, familienettverk etc, og med lav deltagelse av kvinner i yrkeslivet, dvs en halvert arbeidsstokk.

Og med dårlig samfunnsmessig utbytte av evnene til barn og unge med store begavelser, men som har «laverestående» kjønn, rase, eller religiøs tilhørighet, som stenger dem ute fra utdanning og karriére.

Jeg skriver om islam og innvandring i forhold til norsk kultur og samfunn, fordi det er så få som forstår at det er en sammenheng mellom religion/verdigrunnlag/kultur og produktivitet og organisering av samfunnet.

Og fordi jeg vet at innvandrede kulturer historisk tar med seg sin kultur og verdier til nye samfunn og endrer disse, på godt og vondt, dersom en ikke blir tatt opp i eller tar opp i seg den stedlige kulturen og verdiene.

Mange kulturer har representert en oppgradering av samfunnet de endrer, men ikke alle kulturer representerer en berikelse.

I Norge har det merkelig nok vokst frem en trend som går ut på å friskt ta avstand fra og å oppløse de verdiene som har skapt vår suksess, og rakke ned på og latterliggjøre disse, og istedet vise en ukritisk og lite gjennomtenkt toleranse og ellevill begeistring overfor alle andre kulturer – hvorav enkelte, slik som islam, til og med står i direkte motsetning til vestlige verdier og likeverdig menneskesyn.

Dette vil få negative konsekvenser for hele samfunnet på sikt.

Om en ser det norske samfunnet som helhet og tenker på fremtidige generasjoner, kan vi ikke drive på denne måten – med å kaste vrak på vestlige verdier, og ukritisk og tolerere og implementere kultur/religion som er i konflikt med den kulturen og de verdiene som har skapt et velfungerende likeverdig samfunn. Det går ikke.

En må istedet forholde seg til norsk kultur på en inkluderende måte – slik at folk som flytter hit – og faktisk også en god del av dem som allerede er her fra før, i kraft av å være etnisk norske 😉 – velger å ta til seg, respektere og forstå norsk kultur – deriblandt faktisk arbeidslivskultur.

Men dette kan en bare gjøre dersom det finnes en utbredt kunnskap om og almenn aksept i samfunnet for norsk kultur.

For det er umulig å inkludere noen i en kultur en selv har kastet vrak på, latterliggjort og forlatt.

Dersom det etableres en utbredt skam over, forakt for, og sverting og latterliggjøring av norsk kultur – jfr en degradering til «brunost, vafler og trangsyn» kombinert med «gammeldags», «fremmedfiendtlighet og rasisme» – spesiellt fra etnisk norske, slik jeg mener at skjer idag, bl.a. ved hjelp av kulturlivet, akademia og media – med NRK i spissen – vil en selvsagt ikke kunne vise norsk kultur og verdier som attraktive overfor noen. Hverken innflyttere eller fastboende. Og ingen vil gidde å se nytten av den eller ta vare på den.

Jeg skriver det jeg gjør for å spre kunnskap om, og å legitimere oppslutning om og respekt for norsk kultur, med alt den har av likeverd og frie livsvalg, for å normalisere den, og for å legitimere korrigering og kritikk av det som er fatalistiske og kjønns- og religionssegregerende – og i mine øyne dermed lite konstruktive – kulturer og religioner.

Jeg ser at vi har noe her i landet som det må være almenn aksept for å ta vare på – dersom vi skal kunne klare å beholde det for de som kommer etter oss.

Merkelig nok oppfattes det jeg skriver, av enkelte, som hatytringer, fremmedfiendtlighet, grums, oppgulp, rasisme et.c. og hylles enten med CAPS Lock, entusiastiske spy-ansikter, fanfarer og begeistring – eller fordømmes med følelsesmessig opprør, CAPS Lock, indignerte spy-ansikter og frådende raseri – alt utifra hvem som leser. 😉

Men en kan ikke la seg stoppe av slikt. En god del skjønner faktisk hva jeg driver med, og takk for det.

Dette ble en voldsom digresjon. Men for å ro meg iland igjen, vil jeg si – jeg skulle likt å hørt om tidligere Senterpartileder, forhenværende olje- og energiminister og nå nybakt lærling på egen oljeplattform, Ola Borten Moe, hadde hatt noen tanker om dette. 🙂

 

Forhåndsbestill boken her til spesialpris!