Gjesteskribent

I dag morges våknet jeg opp til det første vårtegnet, nydelig fuglekvitter utenfor soveromsvinduet. Glad til sinns stod jeg opp, gikk ned og lagde meg en kopp kaffe. Mens jeg satt der og nøt stillheten, kaffen og vårsolen som lyste gjennom kjøkkenvinduet, datt det en melding inn på Facebooken min. Det var en oppfordring til å signere en underskriftskampanje. Noe jeg normalt ikke gjør. Jeg har mine prinsipper.

Bakgrunnen for kampanjen satte i gang en tankerekke som gikk fra snøsmelting til blomsterplanting og annet hagearbeid og spant videre til brunsneglen. Et fremmedelement, enhver hageeiers mareritt. Denne lille sleipingen står for den verste sneglepesten i Europa. Den gjør betydelig skade på avlinger og er på frammarsj over alt. I Norge har den nådd Tromsø, og hagekrigen mot sneglene er nærmest blitt landsomfattende. Den har kommet hit som blindpassasjer på importerte planter. Ville disse plantene blitt tillatt importert dersom vi kjente til konsekvensene på forhånd? Neppe!

«Hage» er ikke bare ekle brunsnegler, men også saftig frukt og bær, knasende sprø grønnsaker, blomster i alle regnbuens farger til glede for øyet og med de mest fantastiske dufter som pirrer luktesansen. I det jeg gledet meg til å ta fatt på rosene, mine øyestener og stolthet, kom jeg til å tenke på min avdøde morfars hage, full av fantastiske rynkeroser. Rynkerosen kom til Norge som hageplante for hundrevis av år siden, men sprer seg nå. De asiatiske buskene finnes langs kysten helt nord til Tromsø. Den er vakker, ja, men fordi de kan vokse omtrent overalt, fortrenger rynkerosene andre planter og tilhørende insektliv. For et par hundre år siden var den bare en flott rose, i dag er den en fare. Folk tenkte garantert ikke på det for et par hundre år siden. De ville jo kun pryde sine hager.

Jeg fant frem iPaden og googlet «fremmed i norsk fauna». Resultatet var deprimerende lesning. Ta f.eks en fisk som karpen, spredd i norske fiskevann av sportsfiskere som ønsker bestander å fiske på. Problemet er at fisken bærer en rekke parasitter og virussykdommer som bidrar til å utrydde en rekke amfibier. Hodeløst? Ja absolutt! Men like fullt har noen gjort det, og det i beste mening.

Jeg tenkte også på sist sommer da jeg var på båttur i Larvik-området og fant min barndoms badebukt full av sylskarpe stillehavsøsters. Googlet så stillehavsøsters og fant bl.a dette;

«Stillehavsøsters er en fremmed art som kan påvirke norsk natur svært negativt. Arten vokser eksplosivt raskt og kan true andre arter som flatøsters og blåskjell. De knivskarpe skjellene kan også ødelegge badestrender og i verste fall gjøre deler av strandsonen uframkommelig. Før 2007 var stillehavsøsters (Crassostrea gigas) nesten ikke registrert i Norge. I dag har arten fått fotfeste i flere områder langs kysten i Sør-Norge, fra Østfold til Hordaland. I fjor ble den også registrert i Møre- og Romsdal.»

Det som i utgangspunktet ble importert for å bli delikatesser fra oppdrettsanlegg ender i stedet opp med å fortrenge den norske flatøstersen. I tillegg sprer de sykdommer til andre bløtdyr langs kysten. Lurer på om de som i sin tid startet denne importen hadde en slik utvikling i tankene? Antakelig ikke. Blir de stilt til ansvar?  Garantert ikke!

Jeg leser videre på Google. Mårhunden er en søt liten skapning i pels, men en absolutt versting. Den er fra Øst-Sibir, Korea og Kina, men ble importert og satt ut i Sovjetunionen. Den spiser det meste og kan bære med seg parasitter og sprer sykdommer som rabies. Sprer seg i Finland og ellers i Europa. Flere individer funnet i Finnmark og sørover. En slu liten jævel. Godt det ikke fins politikere som går i bresjen for å få flere mårhunder til Norge.

Jeg googlet videre og fant at et det er laget en nasjonal svarteliste med over 2000 arter vi ikke ønsker til landet fordi spredning av fremmede arter kan gi negative effekter på miljø, helse og økonomi. Ti departementer står derfor bak utarbeidelsen av den nasjonale strategien mot fremmede, skadelige arter. Strategien beskriver mål, men også hvilke handlinger man kan sette inn mot fremmede skadegjørere. Politikere og byråkrater har altså tatt affære for å bevare det norske artsmangfoldet. Beroligende! Da kan jeg sove godt om natten.

På tide å avslutte mine vårlige tankerekker. Før jeg gjør det så la meg vende tilbake til underskriftskampanjen jeg nevnte i begynnelsen, den som datt inn på Facebooken min. Du lurer kanskje på hva den var for eller imot. Det skal jeg fortelle deg. Vår ferske kulturminister, Trine Skei Grande, hun som koser seg med guttunger i åkeren, arbeider visst nok med en ny lov som skal likestille kristendommen med islam. To likeverdige religioner i Norge. Det er et brudd på Grunnlovens paragraf 2. Og dermed brøt jeg mitt selvpålagte prinsipp om ikke å signere underskriftskampanjer. Kanskje ansvar for innvandring og integrering burde flyttes til Klima- og miljødepartementet. Ha en fin helg og en forhåpentligvis god vår.

Underskriftskampanjen kan du finne her. https://www.opprop.net/nei_til_ny_lov_som_skal_stille_kristendommen_og_islam_likt

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også