Syrin, aronia, barlind og fjelledelgran er blant 97 arter som Miljødirektoratet ønsker å forby. Hensikten med å forby fremmede arter fra andre land og verdensdeler, er å beskytte opprinnelig, norsk natur. Syrinen har vært i landet i cirka 275 år, men anses fortsatt ikke som norsk.

Norsk syrin siden 1750

Syrinen kom til Vest-Europa i 1560-årene, og den første syrinen ble plantet i Norge cirka 1750, skriver Store norske leksikon. Syriner er en blomstrende busk som mange har et forhold til. Ikke minst på denne årstiden, ettersom de små syrintrærne blomstrer på forsommeren med sin herlige duft, rundt om i det meste av landet. Men det kan det bli slutt på i fremtiden.

Syrin er en av 97 arter som Miljødirektoratet foreslår å forby i Norge. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendte Miljødirektoratet forslag til endringer i forskrift om fremmede organismer på høring før jul.

Vurderingene er ifølge direktoratet basert på kriterier der økologisk risiko avveies mot andre samfunnshensyn, og de foreslår forbud for planter der det vurderes som nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for vår opprinnelige, norske natur. Faren er at de nevnte artene spres til naturen, og utkonkurrerer opprinnelige, norske arter.

Foreslåtte endringer:

  • Forbud av innførsel, omsetting og utsetting av 97 nye karplanter, som føres opp på vedlegg I (forbud) til forskrift om fremmede organismer. Det er 96 planter som foreslås til nasjonalt forbud og én plante til regionalt forbud.
  • Disse plantene blir dermed forbudt å innføre, omsette og utsette. Forbudet omfatter også private hager. Unntak fra forbud for utenlandske treslag til leplanting.

Forbud av nye arter vil ikke være tilbakevirkende, men kun gjelde fremtidig innførsel, omsetting og utsetting fra forbudet trer i kraft. Så folk trenger ikke å rykke opp det de har i hagen. Men det er ikke sikkert de vil få kjøpt nye i fremtiden.

I høringsrunden har det kommet skepsis og kritikk fra mange hold, selv om de gjerne støtter statens ønske om å verne norsk natur mot spredning av uønskede arter.

Vegvesenet: Vanskelig å finne alternativer

Etter en gjennomgang av listen ser vi at det ikke finnes gode nok alternativer til flere av artene som er foreslått forbudt med tanke på bruksområde og herdighet, skriver Statens Vegvesen:

Dette gjelder blant annet syrin, svartsurbær, barlind, beinved, villvin, leddved og spirea, skriver Statens Vegvesen, som i sin tid medvirket til spredning av nå så uønskede arter av lupiner.

Den foreslåtte listen har flere arter som kun utgjør en økologisk risiko på et avgrenset geografisk område, eller en bestemt naturtype. For arter som er potensielt skadelige i et avgrenset område, bør et forbudt gjelde kun lokalt, og ikke nasjonalt, slik det er gjort for alpeklematis, der forbudet kun gjelder i Øyer kommune. Vi stiller spørsmål ved om et forbud mot et større antall plantearter er et effektivt forvaltningstiltak.
En utvidelse av dagens forbudsliste i dette omfanget kan medføre uforholdsmessig høye kostnader for Statens vegvesen og andre aktører og næringer. Dagens forbudsliste er håndterbar. Vi har i dag store kostnader knyttet til bekjempelse og håndtering av masser med plantemateriale, skriver Vegvesenet.

Bekymrede juletredyrkere

Fjelledelgran må bli fjerna frå forslaget om å inngå på vedlegg 1, eller så må heile endringsforslaget skrinleggast, skriver Norsk juletreservice AS, som representerer cirka 150 foretak som driver med juletrær som næring.

Me ser med svært stor bekymring på forslaget om at fjelledelgran (Abies lasiocarpa) blir lagt til på forbodslista i forskrifta. Tilgong på planter av fjelledelgran er heilt nødvendig for juletrenæringa. Me meiner at forslaget slik det føreligg i dag ikkje kan gjennomførast. Konsekvensane for juletrenæringa dramatiske; store areal vil gå ut av produksjon og andelen norske juletre i marknaden vil synke tilsvarande, skriver juletreprodusentene.

Dugnad mot «pøbelgran», sitkagran (Picea sitchensis), som er et svartelistet, fremmed treslag i Norge. Stokkøya i Sør-Trøndelag. Flere miljøorganisasjoner deltok, som Norsk botanisk forening, Naturvernforbundet og WWF. Foto: Bente Haarstad

Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi på Ås, er enig med juletreprodusentene, og skriver at fjelledelgran bør fjernes fra forbudslisten dersom Miljødirektoratet fortsatt ønsker å ha produksjon av juletrær i Norge. Derimot er de imot at det skal gis unntak for trær med spredningsfare. Noe forbudslisten åpner for, såfremt de uønskede trærne plantes for å gi le. De nevner blant annet sitgagran, som også kalles «pøbelgran», og som det er bevilget store midler for å få fjernet fra norske kyststrøk, der den ble plantet i vanvare etter krigen, uten at man visste at den ville ta overhånd.

Staten betalte både for fjerning og planting av «pøbelgran»

Det vil si, den norske stat har både betalt for fjerning av den såkalte pøbelgrana, sitga, og den har betalt grunneiere som har plantet ny sitkaskog, skrev Aftenposten i 2018. Det året foreslo Høyre-regjeringen å øke bevilgningen for fjerning av fremmede arter fra 26 millioner kroner til 36 millioner kroner årlig.

Vi ser ingen god grunn for at arter med høy økologisk risiko skal tillates i fremtidige leplantinger, skriver Nibio.

Nibio mener det er positivt at det er vurdert forbud mot flere fremmede invaderende karplanter. Men de mener at vurderingene av nye forbud bør evalueres og begrunnes mer grundig. Tre av artene som er foreslått forbudt, er betegnet som bevaringsverdig i Norge, og representert med syv registrerte sorter/kloner innen Plantearven. Dette gjelder blant annet en rosa storhjelm som kommer fra Hadsel prestegård i Nordland, og er den eneste av sitt slag i Norge.

Unike planter på forbudslisten

Unik er også edelsyrin, Syringa vulgaris, ‘Charles X’ fra Tveiter gård i Asker. Hagen ble lagt om ved et eierskifte i 1879, og syrinen skal ha vokst der siden. Dette er en av de eldste navngitte kultivarene av edelsyriner, fra 1830-årene.

Nibio konkluderer med at et eventuelt totalforbud mot nevnte arter/sorter vil få følger for bevaring og omsetning av historisk plantemateriale i Norge. De mener derfor en bør kunne gjøre unntak for historisk plantemateriale som er inkludert i det nasjonale bevaringsprogrammet. Til gjengjeld foreslår Nibio å forby andre arter, som flere kløverarter, blant annet Blodkløver, Trifolium incarnatum, som følger med importerte blomsterengfrø.

Vårblomstrende russeblåstjerne, Othocallis siberica (tidligere Scilla sibirica) utenfor Nidarosdomen i Trondheim. Russeblåstjerne er en svært gammel hageplante. Det vitenskapelige navnet er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica. Foto: Bente Haarstad.

Riksantikvaren bekymret for historiske planter

Riksantikvaren ber om at det gis et generelt unntak i forskriften for historiske grøntanlegg som er fredet eller vernet, eller i prosess for å bli det. I tillegg vil Riksantikvaren at det åpnes for å gi dispensasjon fra forskriften for andre kulturhistorisk viktige grøntanlegg. Det er mange historiske grøntanlegg som står uten vern, og som i fremtiden kan velges ut til fredningsprosess eller for vernestatus.
Planter kan være viktige historiefortellere. Historiske grøntanlegg vil påvirkes av det foreslåtte forbudet. Utryddes viktige historiske plantesorter, vil kulturminneverdier gå tapt, skriver etaten i sitt høringssvar:

Grøntanleggene er i stadig forandring, og planter må erstattes for at kulturminneverdien skal opprettholdes. I grøntanlegg som er fredet etter kulturminneloven, skal planter som må erstattes, som hovedregel replantes med samme sort på samme sted. Historiske grøntanlegg kan tilbakeføres/rekonstrueres på dokumentert grunnlag, etter dispensasjon fra kulturminneloven. Dette forutsetter tilgang på historiske planter og i noen tilfeller korrekt genetisk plantemateriale. Mange av plantene som nå foreslås forbudt, er slike historiske planter, skriver Riksantikvaren.

Svartsurbær (Aronia melanocarpa). Det vil si, sannsynligvis Storsurbær (Sorbaronia mitschurinii), som er en krysning, en kunstig frembrakt hybrid med rogn som hører hjemme i hybridslekta ×Sorbaronia. Storsurbær blir dyrka som både pryd- og bærplante, og forbud er foreslått. Foto: Bente Haarstad.

Svartsurbær kan bli forbudt

Hvis den nye forskriften blir vedtatt, vil forbudslisten inkludere mange vanlige hageplanter som brukes både til pryd og nytte. For eksempel den hardføre busken svartsurbær, også kalt aronia, som har blitt svært populær på grunn av de sunne bærene. Det vil si:  Busken som folk flest til nå har kalt svartsurbær, er sannsynligvis storsurbær (Sorbaronia mitschurinii), og den er på listen over arter staten vil forby.

Storsurbær gikk tidligere under navnet Aronia melanocarpa fk Moskva. Ved DNA-analyser kan man påvise opphavet til gener. Det viser seg at storfruktet Aronia har gener fra rogn (Sorbus aucuparia). Det vil si at dette planteslaget høyst sannsynlig har oppstått som en bevisst krysning mellom svartsurbær og rogn. Norsk navn skal være storsurbærslekta, skriver fagbladet Park og anlegg.

Artsdatabanken er enig; aronia er ikke den amerikanske aronia, men er en krysning oppfunnet i Russland:

Inntil nyleg har ein trudd at det forvilla materialet av surbær i Noreg i hovudsak tilhøyrde to artar i slekta Aronia, nemleg svartsurbær Aronia melanocarpa og hybridarten purpursolbær Aronia ×prunifolia (sjå Elven m.fl. 2022). Begge desse veks naturleg i Nord-Amerika saman med den andre foreldrearten raudsurbær Aronia arbutifolia. Ein revisjon av materialet har synt at vi ikkje har påliteleg dokumentert materiale av korkje Aronia arbutifolia eller Aronia ×prunifolia i norsk natur, og at den mest spreiingsviljuge arten er den kunstig framstilte hybriden ×Sorbaronia mitschurinii (Elven og Hegre 2023).
Hybridarten storsurbær ×Sorbaronia mitschurinii skal vere utvikla i Russland, der ein framifrå russisk genetikar, Ivan Vladimirovich Mitsjurin, eksperimenterte med ei rekkje kryssingar for å framstille herdige busker for rein matauk. Storsurbær er oppstått frå ein hybrid mellom svartsurbær Aronia melanocarpa og rogn Sorbus aucuparia (sokalla ×Sorbaronia fallax) som er tilbakekryssa med Aronia melanocarpa. Han liknar difor mest på ein Aronia, og somme handsamar han òg i denne slekta som Aronia ×mitschurinii, skriver Artsdatabanken om de populære bærene, som brukes til blant annet saft og syltetøy.

Naturvernforbundet vil forby flere

Naturvernforbundet er begeistret for forbudslisten som er foreslått av Miljødirektoratet. Men de mener også at Miljødirektoratet bør utvide forbudslista ytterligere, med flere arter, og legge mindre vekt på kommersielle interesser i sine vurderinger, i tråd med IPBES-rapporten om fremmede skadelige arter (2023).

Hageguiden har satt opp liste over de 97 nye plantene som staten foreslår å forby. Og den ser slik ut:

Hjortesumak (Rhus typhina)
Spansk kjørvel (Myrrhis odorata)
Gravmyrt (Vinca minor)
Skunkkala (Lysichiton americanus)
Hvit skunkkala (Lysichiton camtschatcensis)
Russeblåstjerne (Othocallis siberica)
Kjempeturt (Cicerbita macrophylla)
Honningknoppurt (Cyanus montanus)
Kuletistel (Echinops sphaerocephalus)
Legepestrot (Petasites hybridus)
Japanpestrot (Petasites japonicus subsp. giganteus)
Strandsvineblom (Senecio pseudoarnica)
Parksvineblom (Senecio nemorensis)
Tusenstråle (Telekia speciosa)
Mahonie (Mahonia aquifolium)
Grønnor (Alnus alnobetula)
Dagfiol (Hesperis matronalis)
Prakttoppklokke (Campanula glomerata var. ‘Superba’)
Ugrasklokke (Campanula rapunculoides)
Blåleddved (Lonicera caerulea)
Skjermleddved (Lonicera involucrata)
Tatarleddved (Lonicera tatarica)
Snøbær (Symphoricarpos albus)
Spolebusk (Euonymus europaeus)
Sibirkornell (Swida alba)
Prydstrandvindel (Calystegia ×spectabilis)
Gyvel (Cytisus scoparius)
Hybridgullregn (Laburnum ×watereri)
Gulltorn (Ulex europaeus)
Japanbergknapp (Phedimus ellacombeanus)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Gullbergknapp (Phedimus kamtschaticus)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Sølvtvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum)
Parkgulltvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon)
Kornvalmue (Papaver rhoeas)
Syrin (Syringa vulgaris)
Kermesbær (Phytolacca acinosa)
Koloradoedelgran (Abies concolor)
Fjelledelgran (Abies lasiocarpa)
Japanlerk (Larix kaempferi)
Hybridlerk (Larix ×marschlinsii)
Lutzgran (Picea ×lutzii)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Vrifuru (Pinus contorta)
Bergfuru (Pinus mugo)
Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla)
Veirødsvingel (Festuca rubra subsp. commutata)
Engrødsvingel (Festuca rubra subsp. megastachya)
Engelsk marskgras (Spartina anglica)
Krypfredløs (Lysimachia nummularia)
Fagerfredløs (Lysimachia punctata)
Lundnøkleblom (Primula elatior subsp. elatior)
Storhjelm (Aconitum napellus)
Alpeklematis (Clematis alpina) – NB: Kun i Øyer kommune
Praktmarikåpe (Alchemilla mollis)
Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia)
Kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii)
Blåhegg (Amelanchier spicata)
Skogskjegg (Aruncus dioicus)
Kinamispel (Cotoneaster ascendens)
Mørkmispel (Cotoneaster atropurpureus)
Bulkemispel (Cotoneaster bullatus)
Vintermispel (Cotoneaster dammeri)
Tyttebærmispel (Cotoneaster hjelmqvistii)
Krypmispel (Cotoneaster horizontalis)
Breibladmispel (Cotoneaster latifolius)
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
Mupinmispel (Cotoneaster moupinensis)
Kystmispel (Cotoneaster symondsii)
Spissmispel (Cotoneaster villosulus)
Sibirhagtorn (Crataegus sanguinea)
Sølvbusk (Elaeagnus commutata)
Kjempemjødurt (Filipendula camschatica)
Moskusjordbær (Fragaria moschata)
Alpeasal (Hedlundia mougeotii)
Rogneple (Malus toringo)
Flikbjørnebær (Rubus laciniatus)
Prydbringebær (Rubus spectabilis)
Storsurbær (Sorbaronia mitschurinii)
Rognspirea (Sorbaria sorbifolia)
Klasespirea (Spiraea ×billardii)
Breispirea (Spiraea latifolia)
Bleikspirea (Spiraea ×rubella)
Platanlønn (Acer pseudoplatanus)
Japanbarlind (Taxus cuspidata)
Hybridbarlind (Taxus ×media)
Parkalm (Ulmus ×hollandica)
Buskhyll (Sambucus racemosa)
Filtkorsved (Viburnum lantana)
Villvin (Parthenocissus inserta)
Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia)
Hageskrinneblom (Arabis caucasica)
Robinia (Robinia Pseudoacacia)
Hagelerkespore (Corydalis solida)
Europalerk (Larix decidea)
Viola odorata (Marsfiol)

På forbudsliste fra før finner vi 28 arter som i stor grad begynner å bli kjent for sin spredningsfare. Disse er blant annet kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), tromsøpalme (Heracleum persicum), kanadagullris (Solidago canadensis), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera), høstberberis (Berberis thunbergii), prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha), sølvarve (Cerastium biebersteinii), gullregn (Laburnum anagyroides), parkslirekne (Reynoutria japonica), rynkerose (Rosa rugosa) og hagelupin (Lupinus polyphyllus).

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

 

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.