Bente Haarstad 
Borgund stavkirke på Borgund i Lærdal i Sogn og Fjordane, ca. 30 km fra Lærdalsøyri, langt inne i Sognefjorden. I bakgrunnen Borgund kirke, en langkirke i tre fra 1868. Foto: Bente Haarstad.
Borgund stavkirke i Lærdal i Sogn regnes som den best bevarte av de gjenværende 29 norske stavkirkene. Nå har arkitekturmagasinet Architechtural Digest kåret stavkirken til en av verdens ti vakreste kirker.
Enten de er bygd i en fjellside, omgitt av natur, eller til og med er hugd rett ut av berget, her er ti hellige steder som virkelig er verdt turen for å oppleve dem, skriver magasinet Architectural Digest i saken «10 extraordinary churches around the world».
Borgund en av verdens vakreste
Og en av de ti kirkene i verden som er mest verdt et besøk, er altså Borgund stavkirke, mener magasinet.
Få, om noen, stavkirker har som Borgund preget den allmenne oppfatningen av hvordan en stavkirke er. Tak over tak, spontekket med gapende dragehoder, rikt utskårne portaler og grinende masker, har fascinert ikke bare leg, men også lærd gjennom årene, skriver Store norske leksikon om den vakre stavkirken i Lærdal.
Imponerende byggekunst
Borgund stavkirke er et unikt eksempel på imponerende byggekunst fra middelalderen, skriver Fortidsminneforeningen i sin omtale av kirken som ble bygd omkring 1180:
Det godt bevarte mellomaldereksteriøret med sju takflater over kvarandre, svalgangar, drakehovud og rikt utskorne portalar gjer Borgund stavkyrkje til eit særmerkt landemerke langs turistvegen mot Lærdal. Den imponerande byggjekunsten frå mellomalderen og det moderne besøkssenteret gjev saman rik innsikt i den unike stavkyrkjearkitekturen og det religiøse livet i mellomalderen.
Borgund stavkirke har vært eid av Fortidsminneforeningen siden 1877, og foreningen ble i sin tid etablert takket være kunstneren J.C. Dahls innsats for å ivareta og få fokus på nettopp de gjenværende og rivningstruede stavkirkene.
Besøksbegrensning innført
I dag er turismen med på å tære på denne viktige kulturarven. Også på Borgund stavkirke, som er en av de mest besøkte. Der er det nå derfor innført en begrensning på maks 20 besøkende samtidig i stavkirken, som i likhet med de andre stavkirkene slett ikke er stor innvendig.
– Dette er ein del av den langsiktige forvaltinga av denne svært verdfulle kulturarven, og det bidreg òg til å gje dei besøkjande ei betre oppleving med mindre trengsel og betre formidling, skriver Fortidsminneforeningen i sin omtale av Borgund.
Borgund stavkirke er den eneste stavkirken som har fått stå så å si uendret siden middelalderen, og den har tjent som modell for restaureringen av andre stavkirker. Blant annet for Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og den nå nedbrente Fortun stavkirke (og dermed også Fantoft stavkirke, som er en kopi av Fortun). I tillegg er det bygd kopier i utlandet. Besøkssenteret ligger nedenfor til høyre.
Architechtural Digest har ikke mye omtale av de enkelte kirkene som de mener er verdens mest enestående kirker, men de nevner J.C. Dahl og hans innsats for å fremheve stavkirkenes skjønnhet og historiske betydning, og at det bidro til at mange ble sikret som nasjonale minnesmerker.
The great Romantic landscape painter Johan Christian Clausen Dahl is credited with highlighting their beauty and historic significance, assuring that many were protected as historic landmarks.
Urnes er verdensarv, men ikke Borgund
Videre skriver magasinet at stavkirken befinner seg ved landsbyen Borgund, rundt tre timers kjøring fra Bergen. Og at byggverket stammer fra sist på 1100-tallet. Hvilket er riktig, men så tar de feil når de skriver at Borgund stavkirke er inkludert i UNESCOs verdensarv. Den burde selvsagt ha vært det, i likhet med alle de 29 gjenværende stavkirkene (29 inkludert Vang stavkirke, som nå står i Polen), men det er Urnes stavkirke alene som står på listen over verdens fremste kulturminner.
Urnes stavkirke og Bryggen i Bergen var de to første norske kulturminnene som ble ført opp på verdensarvlisten, begge i 1979. Det betyr at de omfattes av en konvensjon som tilsier at det er et felles moralsk og økonomisk ansvar å bevare disse skattene for fremtiden. Nå har vel neppe noen rike onkler i Saudi-Arabia eller ellers i verden bidratt for å ivareta vår verdensarv.
Snart tusenårsjubileum
Når det gjelder middelalderkirkene i Norge, har knapt nok den angivelig så styrtrike norske staten bidratt til å ivareta dem for fremtiden. Det vil si: Stavkirkene har fått noen løft de siste årene, mens mange av middelalderkirkene i stein står og forfaller, i likhet med andre kirker i «rike» Norge. Etterslepet i vedlikehold skal være på cirka 10 milliarder kroner. Og problemene har vedvart i årevis, selv om det nå går mot tusenårsjubileet for kristningen av Norge, for innføringen av Kristenretten i 2024, og for slaget på Stiklestad i 2030, der Olav den helliges fall regnes som det historiske vendepunktet for Norge.
– Kan bli nødt til å selge stavkirker, skrev Aftenposten i 2015 og siterte Fortidsminneforeningen, som eier flere av dem. – Fekk null på statsbudsjettet – finansiering redda av anonym gåve, skrev NRK i 2021, da det planlagte besøkssenteret ved Urnes stavkirke fikk kr 0 av staten. Norges kirker råtner på rot, skrev Document før jul i 2021. For å nevne noe av den begredelige ikke-satsingen på vår kristne kulturarv.
De ni andre kirkene som blir ansett som verdens vakreste av arkitekturmagasinet:
- Tempelplassens kirke, Finland, fra 1969.
- Stykkishólmskirkja, Island, fra 1990.
- Las Lajas-helligdommen, Colombia, fra 1949.
- Panagia Paraportiani, Mykonos i Hellas, fra ca. 1400-tallet.
- Saint Michel d’Aiguilhe, utenfor Lyon i Frankrike. Fra 1969.
- Bet Giyorgis, eller Sankt Georg kirke, Etiopia, fra ca. 1200.
- Chapel of the Holy Cross, Sedonia i Arizona i USA, fra 1956.
- United States Air Force Academy Cadet Chapel, Colorado Springs i Colorado i USA, fra 1962.
- Kirkene i Göreme-dalen i Kappadokia i det som var det kristne Anatolia i tusen nå, men som etter islams invasjon nå heter Tyrkia. Bygd av munker fra og med det fjerde århundret
Kirkene i Göreme i Kappadokia i det sentrale Anatolia i dagens Tyrkia. Anatolia var tidligere kristent i mer enn tusen år, frem til den islamske invasjonen. De kristne som bygde boliger, kirker og klostre i disse merkelige steinformasjonene preget av erosjon, kan spores helt tilbake til det fjerde århundret. Altså er de eldste kulturminnene over 1600 år gamle. Foto: Bente Haarstad.
Saken om verdens ti vakreste kirker er tidligere omtalt i den norske avisen Dagen og i svenske Dagen.
