En ressurssterk gjeng i foreningen Himmelske toner har tatt tak i alle disse jubileene for forestillingen «Det første i vår lov – Bønnen som fødte vår nasjon og loven som bygde den.» Blant annet deltar tre forfattere som har skrevet tre bøker med bakgrunn i de tre jubileene, som alle har Norges kristne historie som fellesnevner. Resulatet er en oppsetning som smelter sammen historie, drama, musikk, sang, multimedia, og med nasjonalsalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» som gjennomgangstone.

Håvard Sand kjenner Norges tusenårige, kristne historie godt, etter å ha skrevet bok om den historien; «Drømmen om Norge», utgitt i 2022. Den handler blant annet om at Norge neppe ble kristnet med sverd, men at det heller var lysets ankomst som brøt mørket og brakte forandring. Sand er tilknyttet Ungdom i Oppdrags senter Grimerud gård, og har skrevet flere bøker. Fra forestillingen i Norkirken Trondheim Salem 28. april. Foto: Bente Haarstad

Kristenretten fra 1024

«Bønnen som fødte vår nasjon», viser til den første paragrafen i Kristenretten som ble vedtatt på Mostratinget i 1024. Den begynte slik:

«Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den Hellige Krist om godt år og at vi skal holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle.».

Norge ble ikke kristnet på et blunk etter det. Store deler av landet var for øvrig allerede kristnet, ved misjon. Men Kristenretten, innført av kong Olav Haraldsson (Olav den hellige etter sin død) og biskop Grimkjell, sørget for at vi fikk det første kristne rettsgrunnlaget, selv om det ikke var et komplett lovverk for hele landet. Det kom først med Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, som erstattet landskapslovene Gulatingloven, Frostatingloven, Eidsivatingloven og Borgartingloven. Kristenretten var første byggestein, og har påvirket og formet Norge gjennom lover basert på kristen tro og verdier. Noe vi fortsatt finner igjen i vår nåværende grunnlov. Ikke minst § 2:

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.»

750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har fått betydelig oppmerksomhet på alle mulige vis, så langt i år. Men hvor mange fokuserer på den kristne arven og dens tursenårsjubileum i 2024? Ikke så mange, selv om jubileum forberedes på Moster på Vestlandet 29. mai til 2. juni.
Foreningen Himmelske toner er blant de som løfter vår mest grunnleggende historie opp og frem i lyset, og det gjør de på eget initiatvi og med utallige forestillinger land og strand rundt.

Fra bibelbeltet til Russlands-grensa

Turneen startet i Ålesund 18. april, gikk videre til Oslo, Kristiansand, Sandnes og Trondheim i april. Fortsetter så i Bodø 2. mai, Tromsø 3. mai, Svanvik kirke i Pasvikdalen 4. mai, Kirkenes 5. mai, deltar i jubileumsfinalen for kristenrettsjubileet på Moster 2. juni, deretter Hamar, før siste stopp i turneen er Bergen domkirke 13. juni. Detaljer finner en på nettsiden.

Korset på haugen ved Gamle Moster kirke ble avduket av kong Haakon 7 ved 900-årsjubileet for Kristenretten. Innskripsjon: «Kongane Olav Trygvason og Olav Haraldsson kristna Noreg. Til minnemarkering og Mostratinget 1024, vart denne krossen reist til Olsok 1924». Fra Vetahaugen ved kirken er det utsikt mot Haugalandet, Sletta, Stord, Kvinnherad og Siggjo, og den står som en vaktpost mot havet. Foto: Bente Haarstad

En revolusjon som avsluttet vikingtiden

Det er mye godt å si om vikingtiden. Ikke minst har den satt Norge og Norden på verdenskartet. Såpass at en lett får inntrykk av at perioden var meget lang, og ikke bare varte ca. 250 år. Vikingene ble ikke minst berømt, for ikke å si beryktet, fordi de plyndret og herjet, drepte og tok slaver, og ofret både dyr og mennesker til de norrøne gudene. Men vikingene fikk også kontakt med det kristne og siviliserte Europa, og gikk fra å drepe de kristne, til å ta med seg kristne hjem. Først kristne kvinner og treller. Deretter ble både prester og biskoper med til Norge, frivillig.

«Det at vi nå kunne kalle Gud vår venn, var en helt ny tanke – ingen så på Odin som sin venn. Ikke bare ble fokuset for vår tilbedelse forandret, men dette nye fokuset berørte samfunnet i sin helhet. Vi gikk fra ættesamfunn til rettssamfunn der alle er like for loven fordi vi er skapt i Guds bilde. Fra å ha vært en kultur som feiret det sterke og voldelige, fikk vi verdier og dyder som kjærlighet, ydmykhet, måtehold,» står det på nettsiden til forestillingen.

Loven fra Moster bygde en ny grunnmur i vår nasjon, som ble videreutviklet av Magnus Lagabøte i en nasjonal lovbok 250 år senere.

Alv Magnus har skrevet boka «Hans Nielsen Hauge – Mannen som forandret Norge», og spiller Hauge i forestillingen. Fra forestllingen i Salemhuset i Trondheim 28. april 2024. Foto: Bente Haarstad.

Alv Magnus og Haugianerne

Den neste store omveltningen i vårt land kom med Hans Nilsen Hauge og hans virke som ledet frem til nasjonens gjenfødelse og en ny grunnlov av 1814. Resultatet av alt dette ble store samfunnsmessige omveltninger som har lagt grunnlaget for vår nasjons kultur og verdier. Norge som misjons og vekkelsesland vokste også frem fra Hauges virke.

Den unge skulespilleren Filip Stav spiller kongerollen i oppsetningen, mens den omfattende rollen som Hans Nielsen Hauge spilles av veteranen Alv Magnus. Han har i mange år vært leder for den den kristne organisasjonen Ungdom i Oppdrag, han har magistergrad i religionssosiologi, og har i årevis studert Haugevekkelsen og dens virkninger på det norske samfunnet. Noe som har resultaert i en ny bok om mannen som enkelte historikere mener skapte det moderne Norge. «Hans Nielsen Hauge – Mannen som forandret Norge», er tittelen på boka til Magnus.

Ole Petter Erlandsen solgte sin nylig utgitte bok «Anno 1024 – Året som forvandlet Norge i april 2024», og den gikk unna. Ifølge forlaget er boka for de som lurer på hvordan Norge er blitt som det er blitt. Hvordan vi gikk fra å være et folk som herjet, plyndret og blotet mennesker til å bli en rettsnasjon som tok vare på de fattige, forbød drap på spedbarn og satte en stopper for ættehevnen. Erlandsen er til daglig faglig leder i Åpne Dører, en organisasjon som arbeider for forfulgte kristne verden over. Foto: Bente Haarstad.

I det hele tatt så det ut som bøker om vår kristne historie var meget ettertraktet etter forestillingen i Trondheim. Ikke minst de som er skrevet av de tre forfatterne som deltok i forestillingen, men også annen kristen litteratur.

«Kongesteinen» ved Moster gamle kirke, med navnetrekkene til Haakon IV og Olav V. I følge tradisjonen skal Olav Tryggvason ha stått på den da han talte til tingsamlingen på Moster 995. Og kanskje sto Olav den hellige på denne tingsteinen da han satte kristenretten og ba bønnen «Det første i vår lov …» i 1024. Steinen har en sentral plass i forestllingen, og kunstneren Martha Kristensen har bygd en modell i 70% størrelse. De kaller den Norges grunnstein. Foto: Bente Haarstad.

Bakgrunnen for forestillingen

I 2014 ble forestillingen «En mann forandret Norge» fremført på en stor felleskristen markering på Hedmarktoppen i nærheten av Hamar, i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven. Forestillingen ble så  utgangspunktet for konserten «Himmelske toner gjennom 1000 år» som ble fremført i Nidarosdomen 24. juni 2023.

«Konserten var en stor musikalsk takk til Gud for at han «sende sitt ord til Noregs fjell». Takken var uttrykt gjennom «den norske tonen» i et utvalg av de salmene og sangene som har blitt sunget gjennom våre tusen år som kristen nasjon. Konserten «Himmelske toner gjennom 1000 år» blir også jubileumsfinalen under 1000-årsjubileet på Moster 2. juni 2024″, skriver arrangørene på sin nettside.

Det var gripende da forestillingen ble avsluttet med stående fellessang av gjennomgangstonen, Gud signe vårt dyre fedreland:

Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!