Stortingspresident Masud Gharahkhani skal lede tusenårsjubileet for kristningen av Norge i 2030. Med seg i nasjonalkomiteen får han blant annet kommunist og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, sametingspresidenten og Den norske kirkes preses, Olav Fykse Tveit.

Det har ligget i kortene en stund at tusenårsjubileet for kristningen av Norge ikke skal feire at Norge har vært en kristen nasjon i tusen år. Det avslører også selve navnet som jubileet er gitt: Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR. Altså et begrep blottet for hva jubileet egentlig handler om: den kristendommen som har formet nasjonen gjennom de siste tusen år.

Feirer et «mangfoldig» Norge

«Nasjonaljubileet 2030 kan dermed feire at Norge har bestått som rike i tusen år», oppsummeres det på nettsidene til jubileet. Og videre:

Vår felles ambisjon er å skape en jubileumsfeiring som er inkluderende og samtidsrelevant. Vi ønsker å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er, og hva Norge skal/bør være.

Siden fortellingen om Norge er en vev med mange tråder, er også nasjonaljubileet det samme. De mange fortellingene viser at Norge alltid har vært mangfoldig, i utvikling og i tett kontakt med resten av verden.

Jubileumsleder ber til Allah

Så da kan vel nasjonalkomiteen som skal lede arbeidet frem til 2030, like godt ledes av en iraner født i Teheran. Siden det altså ikke skal dreie seg om vår tusenårige kristne kulturarv? For Masud Gharahkhani er og blir muslim, og familiært med kort fartstid i Norge. Eller som Vårt Land beskrev det for et år siden:

«Stortingspresidenten som ber til Allah kvar dag. Muslimen Masud Gharahkhani takkar Allah kvar dag før han går ut av huset.»

Avisen skrev riktignok «Gud», som de alltid gjør, for at folk liksom skal tro at Allah og vår Gud går ut på akkurat det samme. Men muslimer ber jo til sin egen gud, kalt Allah, ikke til vår Gud.

Hvorfor er en muslim valgt til å lede jubileet for kristningen av Norge? Jo, fordi han er stortingspresident og nummer to etter kongen i Norge, sier politikerne i Senterpartiet, som avslørte hvem som skal lede jubileet i forbindelse med partiets landsmøte i helgen:

– At han leder den komiteen, er flott, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til Vårt Land.

– Poenget er jo at dette skal bli et jubileum for alle, tilføyer Kjersti Toppe.

Hun «overtok» jubileet sist sommer fra Anette Trettebergstuen og ble ansvarlig statsråd for jubileet. Tretteberstuen hadde nok med å tenke på «Skeivt Kulturår», og hadde ikke tid til å heftes med kristent jubileum. Selv om det viser seg ikke å være så kristent.

Den rødgrønne regjeringen synes altså at det er viktigere at alle skal med enn at Norges tusenårige kristne historie skal feires.

Det er neppe noen som ville ha blitt utestengt fra arrangementer om de ville være med, men nå blir det altså ikke som ved 900-årsjubileet i 1930, da tusener på tusener dro på jubileumsfeiringene på Stiklestad og i Trondheim, som da het Nidaros, og selvfølgelig med nypussede kirker og fokus på hva det hele dreide seg om: 900 år med nasjonens kristne forankring, fellesskap og historie.

Stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Javad Parsa / NTB

Vedum lovte å feire Hellig-Olav

Før valget lovet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at det skulle bli en storstilt markering av Hellig-Olavs fall i slaget på Stiklestad i en ny regjeringsplattform. Fordi slaget på Stiklestad og helgenkåringen av Olav den hellige er en så definerende hendelse i vår nasjons historie og vår nasjons selvbilde, at dette må feires stort, sa Vedum:

– Ja, alle av oss må ha kunnskap om hvordan hendelsen på Stiklestad i etterkant preget oss. Man må forstå det landet man er en del av, sa Vedum høsten 2021.

Nå er det andre toner fra partiet, og for den som har fulgt med på forberedelsene, kommer det ikke som noen overraskelse. Selv om det har kommet motstemmer mot forsøk på å avkristne det kristne jubileet. Selv den formodete ateisten og Rødt-politiker Mimir Kristjansson reagerte på forsøket på å avkristne jubileet, mens VGs Yngve Kvistad skrev at tusen år med kristendom er fortellingen om Norge:

Skriver om Norgeshistorien

«Å avvise kristendommens innflytelse på fremveksten av Norge som nasjon gjennom de siste tusen år, er umulig. Det vil si, mulig er det jo, helt åpenbart. Men det betyr samtidig å skrive om norgeshistorien. Denne uviljen til å anerkjenne Kirkens plass i samfunnsutviklingen, er like ignorant som den er fordummende», skrev Kvistad.

Det hadde tydeligvis ingen virkning på Senterpartiet og de ansvarlige. Med en iransk muslim i ledelsen for jubileet er det så avkristnet som det vel er mulig. I tillegg har Senterpartiet sørget for at all verdens andre religioner er representert i jubileumskomiteen, ved Ingrid Rosendorf Joys fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun må sies å være en kjent forkjemper for multikultur. Eller som hun skrev i desember: «Takk for en inspirerende kveld i Rabita-moskeen i kveld. Jeg ledet et kompetent panel om media og islamofobi og antisemittisme.»

Noe STLs deltakelse i komiteen for tusenårsjubileet innebærer, er at omtrent av alt av religiøse blir representert i komiteen, fra muslimer til hinduer, buddhister, sikher til ikke-religiøse som Human-Etisk Forbund og Holistisk Forbund. Sistnevnte het Alternativt Nettverk før og er kjent for alternativmesser.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal i Trøndelag skal være et nav i arbeidet for jubileet. Senteret valgte Pride Art til å være såkalt Olsokutstiller i 2022, selv om disse gjør det motsatte av å videreføre arven etter Hellig-Olav.

Den nasjonale komiteen for kristningsjubileet:

Masud Gharahkhani (Ap), stortingspresident.
Silje Karine Muotka, sametingspresident.
Gunnar Bovim, styreleder ved Museene Arven (bl.a. Stiklestad Nasjonale Kultursenter).
Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Gunn Marit Helgesen, styreleder i Kommunenes Sentralforbund.
Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og Universitets- og høgskolerådets styreleder.
Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar, tidligere leder i Rød Valgallianse (nå Rødt).
Magrete Bjørge Katanasho, styreleder i Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.
Øystein Ekroll, arkeolog og ekspert på middelalderkirker i stein, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Komiteen skal arbeide fram til jubileet i 2030.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.