Gjesteskribent

Bildet: Konflikt mellom styret og sjefredaktør Åshild Mathisen: I en e-post til de ansatte etter et allmøte i avisen torsdag skriver hun: «Styreleder og konsernsjef Per Magne Tveiten har muntlig meddelt at han ikke har tillit til meg som ansvarlig redaktør. Dette kom overraskende. Jeg har ikke mottatt noen oppsigelse og står i stillingen.» Foto: Twitter

Jeg har fulgt Vårt Land i mange år, men jeg kan aldri huske at den har framstått så venstreorientert (i generell forstand av begrepet) som det siste året. Det ser ut som om Åshild Mathisen, godt hjulpet av Berit Aalborg, nærmest har kuppet avisens redaksjonelle linje.

Ronald Fangens visjon da VL ble etablert rett etter krigen, var «… et kvalitativt høytstående landsorgan med lesere i alle folkets lag og i alle landets deler». Dette har man på mange måter lykkes med tidligere, men denne arven er langt på vei forskuslet. I stedet for å være en avis for alle kristne (samt mange andre som er positive til gudstro, og/eller opptatt av religion og eksistensielle spørsmål), har avisen den siste tiden systematisk gått inn for å provosere og støte fra seg de av leserne som ikke deler den nye, venstreorienterte linjen.

Tidligere kunne man forvente å finne både progressive og mer konservative synspunkter på trykk i VL, både fra avisens egne medarbeidere og fra skriveføre lesere. Det siste året eller to har dette tatt slutt. Ikke bare det, men tonen fra avisens kommentatorer (og da i særdeleshet Aalborg) er aggressiv og fordømmende mot dem som tenker annerledes enn hva de selv gjør.

Avisen har knyttet til seg mange dyktige spaltister. Men jeg kan ikke komme på at en eneste en av dem kan sies å være i nærheten av å kunne betegnes som konservativ. De er alle sammen stort sett nikkedukker for Aalborg, ser det ut til, og dette bidrar til å gjøre VL til et gedigent ekkokammer.

Vi er mange kristne (og andre) i dette landet som er alvorlig bekymret for den pågående samfunnsutviklingen. Ut fra vår overbevisning, og forankret i vår kristne samvittighet (med hånden på hjertet, så å si), forsøker vi å ymte frampå om at den politikken Norge fører dypest sett er ukristelig, siden den nokså konsekvent bygger på løgn, skjønnmaling og fortielser. Vi forventer ikke annet enn hån og fordømmelse fra Dagbladet, VG, Aftenposten, NRK og TV2, men vi trodde vi kunne forvente noe annet fra Vårt Land, gitt avisens historie og verdigrunnlag.

Men mer eller mindre daglig opplever vi at verdier vi oppfatter som i ytterste konsekvens å være fundert på den kristne forvaltertanken, latterliggjøres og tråkkes på i Vårt Land. Vi blir gjerne tildelt en rekke lite hyggelige merkelapper (som både journalister og kommentatorer enten er for inkompetente til å skjelne mellom, eller som med overlegg blander sammen for nettopp hindre at leserne skal skjelne mellom det som faktisk er ekstremt på den ene siden, og det som er en høyst legitim protest mot den rådende, politiske konsensus).

Dersom VL-medarbeiderne er i det lune hjørnet, vil «høyrepopulister» være det minst stigmatiserende vi kan håpe å bli omtalt som. Og hva synes så VL om høyrepopulisme? Om noen skulle ha vært i tvil etter et år eller to med jevnlig bombardement av negativ omtale, flesket avisen 15. januar 2018 til med et dobbeltsidig oppslag (side 10 – 11) med overskriften «Høyrepopulismen er farlig». I ingressen, samt i selve artikkelen, ble det understreket at høyrepopulismen er «ekkel og fremmedfiendtlig».

Som «ekspert» på området hadde man fått tak i Catherine Fieschi fra den britiske konsulentgruppen Counterpoint. Så hun er altså et nøytralt sannhetsvitne på dette punktet? Uten bindinger eller interesser knyttet til spørsmålet? Ble hennes ensidige demonisering av vanlige folk som er bekymret for utviklingen, problematisert? Ikke det jeg kunne registrere. Fant man grunn til å intervjue noen som kunne komme med balanserende synspunkter? Ikke det jeg kunne registrere. Vårt Land var ganske enkelt et mikrofonstativ for Fieschis nokså ekstreme synspunkter.

Lørdag 3. mars hadde Aalborg en stor kommentarartikkel (side 2 – 3) om den såkalte løgnpressen. Ingressen lød: «Media er ikke ufeilbarlig. Men de pågående bølgene med press og undergraving av frie medier, kan skade demokratiet – også her hjemme.»

Mot slutten av sin kommentarartikkel skriver hun: «Når folk først tror på disse falske, nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme oppsiktsvekkende historiene. Også det kan svekke pressen. Ikke minst svekker det demokratiet ved å skape ekkokammer der folk lever med sine egne sannheter.» Trøste og bære! Skjønner ikke Aalborg at hun virker ganske så useriøs når hun skriver dette? Vi ser jo stadig at VL behendig unngår å skrive om temaer som folk trenger kunnskap om dersom de skal kunne gjøre seg opp en begrunnet mening om det multikulturelle prosjektet er på rett spor eller ikke.

Gjennom alternative medier kommer det nå fram at norske politifolk føler seg utsatt for et stadig sterkere press i de delene av Oslo som er i ferd med å bli overtatt av innvandrere. Trakassering og trusler hører med til dagens orden, og erfarne politifolk tror bare det er et tidsspørsmål før skarpladde våpen tas i bruk (ikke bare flasker, steiner og ukvemsord). At de sekulære hovedstrømsmediene skriver minst mulig om dette, er forståelig, siden det går imot «religionen» deres. Men hvorfor skulle det å komme med den usminkede sannheten om disse tingene, være imot Vårt Lands religion?

VL er vanligvis fullstendig på hugget hver gang temaet er overgrep, trakassering og grenseoverskridende adferd overfor jenter og kvinner. Men når store, britiske aviser slår fast at nok en by (Telford) der borte er rammet av en grooming-skandale med stort omfang (muligens mer enn 1000 jenter helt ned i 11 års alder), da velger VL å fortie dette. Hvordan i all verden kan dette ikke være viktig å få kjennskap til for VLs lesere?

Det finnes mange typer religiøs ekstremisme, og det finnes ulike ekstreme varianter av islam, f.eks. den som sier at «vantro» jenter og kvinner er fritt vilt. Ansvarlige muslimer grøsser ved tanken på hva hovedsakelig pakistanske «muslimer» har gjort mot hvite underklassejenter i Telford, Rotherham og andre britiske byer gjennom flere tiår. Men de får ingen hjelp av VL når det gjelder å avsløre denne kreftbyllen på det muslimske fellesskapet. Og de får heller ingen hjelp av VL når det gjelder å forebygge at noe liknende kan skje i Norge. Grooming-problematikken har vært kjent blant norske mediefolk i noen år nå, så det finnes ingen unnskyldning for å sitte stille og late som ingen ting. VL har sviktet totalt på dette punktet, og vi er mange kristne som er opprørte og fortvilte. Hvordan i all verden kan fortielse av så alvorlige overgrep, være forenlig med god, kristne moral?

Og hva med den økonomiske, intellektuelle og moralske korrupsjonen disse hendelsene avslører innen britisk politi og sosialvesen? Er ikke dette et alvorlig varsko om forråtnelse i det britiske samfunnet? Og hvis en slik forråtnelse har kunne gjøre seg gjeldende i stor skala gjennom flere tiår, er det ikke da grunn til å frykte at noe tilsvarende kan være på vei også i andre, europeiske land. Til og med kanskje i Norge? Igjen kan jeg forstå at de vanlige mediene ønsker å lyve eller tie stille om dette, siden deres «religion» tilsier at dette bør det snakkes minst mulig om. Men hva slags religion er det VL holder seg med?

Her forleden kom det fram at Den norske kirke gjerne må kvotere kvinnelige prester inn i ulike stillinger, men ikke menn. VL valgte i den anledning å publisere et innlegg fra en mannlig prest som mente dette ikke var bra. Og det var det. Så vidt jeg kunne registrere synes ikke VL denne saken var interessant nok til at man spanderte et eneste førstesideoppslag på den. Vi har altså en rettstilstand på dette feltet som strider mot (det de aller flest vil mene er) sunn fornuft, og det gjelder et område VL betrakter som sitt kjernestoff, nemlig kirkens indre liv.

Tidligere har vi gjerne fått høre at det er viktig for menighetsmedlemmene, og kanskje særlig gutter og jenter som skal stå til konfirmasjon, at de har prester de kan identifisere seg med. Det var derfor uheldig at kvinnelige prester var underrepresentert. Ja vel, men er det ikke i så fall fullstendig innlysende at det er uheldig når mannlige prester er underrepresentert. Jeg finner bare én mulig forklaring på VL forsømmelse på dette området, og det er at denne saken kom i konflikt med avisens nye, radikalfeministiske agenda.

Slik kunne vi ha fortsatt. Hver eneste dag rapporterer alternative medier ubehagelige fakta om et begynnende, multikulturelt havari (glem falske nyheter; jeg er opptatt av de historiene som faktisk kan dokumenteres, og dem er det mange av), men hovedstrømsmediene gjør sitt beste for å neglisjere dette. Vårt Land burde føle seg programforpliktet til å gå imot strømmen, til å være et lys i mørket, til å stå for det som er sant, ikke det som klør i øret. Men slik er det dessverre ikke. Vårt Land er tydeligvis fornøyd med å drive med strømmen. Hvis det ikke snart kommer en kursendring tilbake til de stolte tradisjonene denne avisen tidligere holdt høyt i hevd, bør avisen boikottes.

PS: Mens jeg skrev denne artikkelen ble det annonsert på vl.no at sjefredaktør Åshild Mathisen muligens er ferdig i avisen, siden «hun ikke lenger har tillit hos konsernsjef og styreleder Per Magne Tveiten». Hva mistilliten bunner i, vet jeg ikke. Men Tveiten bør merke seg at det er helt konkrete grunner til at en del lesere ikke lenger har den samme tilliten til avisen. Og det som vil kunne gjenopprette tilliten ute i folket, er ikke at vi nå får enda mer av det avisen har gitt oss overdose av det siste året eller to.