Gjesteskribent

Skjermdump fra NRK-programmet Overeksponert. Bildet er tatt av Caroline Drefvelin.

Finansminister Kristin Halvorsen sa aldri unnskyld til ambulansesjåfør Erik Schjenken da hun la sten til byrden for en mann som urettmessig ble beskyldt for rasisme. «Kunne dette skjedd en hvit mann i Frognerparken?» spurte statsråden og SV-lederen. Underteksten var ikke til å misforstå: Schjenken opptrådte rasistisk, han forlot en sterk skadet mann fordi han var svart.

Å si unnskyld ligger ikke for politikere, selv i beskjedne tilfeller, med lite politisk prestisje eller innhold, som i Kristin Halvorsen-saken. Dette har jeg kritisert generelt, det må være greit å si i unnskyld når man helt åpenbart har tatt feil eller sagt noe feil.

Alle de i Ap og til venstre som har koblet ABBs ugjerninger mot et stort omland, inkludert Frp, har ikke sagt unnskyld. Dette forpestet debattklimaet om innvandring og integrering i mange år. Å bli gjort delansvarlig og medskyldig for massedrap på uskyldige barn og angrep på regjeringskvartalet utført av en syk soloterrorist med vrangforestillinger, er ikke småtteri, og var svært krenkende og sårende for et stort antall mennesker.

22. juli kan heller ikke medføre at Ap og AUF heves over all vanlig kritikk og debatt, på alle området, også når det gjelder deres standpunkt i justispolitikken.

Dessverre er det mange sterke negative følelser hos folk, men det rammer svært mange partier (og andre institusjoner): Ap er ikke alene om å ha fiender, det har også Høyre, Frp, Senterpartiet, Rødt, SV, Venstre og til og med KrF er det noen som hater sterkt og inderlig. Man kan ikke helt utelukke at en like forvirret person som ABB kunne begått lignende massakre på andre parti – eller mot en skole, en forening, en menighet osv.

Nå har Norge heldigvis hatt meget lite vold av denne typen, og at når det først skjedde, med ABB, var det i lys av norske tradisjoner ikke overraskende at gjerningsmannen var tungt belemret med psykiatriske problemstillinger. Siden vi har hatt så lite politisk vold – heller ikke seperatistterror som Spania, ikke venstreterror som Tyskland og Italia – var vi derfor dårlig forberedt beredskapsmessig.

Og det er ikke slik at Ap og AUF har vært systematisk rammet av terror i norsk historie, slik man kan få inntrykk av når man hører partileder Støre snakke. At en så grusom tragedie som 22. juli kan ha et nokså tilfeldig årsak, er ikke så lett å leve med, psykologisk, men det er jo tilfellet. Massakren var beviselig en syk, skadet manns verk alene. Noen av de verste terrorhandlinger og massakrer i USA har like tilfeldige, individuelle årsaker.

Nå har Listhaug sagt unnskyld fordi hun (som Helgheim, som Solberg selv) helt riktig har hevdet at Ap vurderer terroristers/fremmedkrigeres (med dobbelt statsborgerskap) rettssikkerhet foran det politiet hevder er ett av flere virkemidler for å bekjempe terror mer effektivt enn i dag, nemlig å kunne annulere statsborgerskap administrativt – og med domstolen som klageinstans. Listhaug overdrev og var tabloid i sin FB-oppdatering, men som ledd i en løpende politisk debatt var den etter mitt syn innafor.

FB-innlegget betyr selvsagt ikke at Listhaug (eller andre) hevder at Ap støtter terrorister, eller at de ikke bryr seg om terrorbekjempelse.

Det er sludder. Og: En villet avsporing.

Alle partiene vil bekjempe terrorisme, radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere. Debatten handler om virkemidler.

Og da må alle kunne snakke fritt, uten å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det siste er det venstresiden som omtrent har monopol på.

 

Teksten ble først publisert på Halvor Foslis Facebook-side

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!