Kommentar

Guden Janus med to ansikter. Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported, 2.5 Generic, 2.0 Generic and 1.0 Generic license.

En regjering må alltid vurdere et forhold mellom nytte og kostnad. Sylvis Facebook-kommentar om Ap og jihadister hadde en pris, men Erna hadde ikke behøvd å betale den. Hun kunne ridd stormen av.

Når hun nå krøp til korset og beklaget på hele regjeringens vegne – hvilket var en offentlig oppstrammer av justisministeren – må hun også ta med regningen for beklagelsen. Det er vi ikke så sikre på at statsministeren helt forstår rekkevidden av.

Erna har vurdert saken ut fra en her-og-nå-situasjon: Hvor langt skulle denne saken få prege og ødelegge arbeidsroen? Derfor valgte hun å kaste inn håndkleet.

Men har ikke Erna forstått at de som gjør høyest ikke gir seg med ett bein? De vil ha flere. De vil ha Sylvis hode på et fat.

La oss ta dem i tur og orden: Jonas Gahr Støre virrer som en forvirret høne og vet ikke hvilket ben han skal stå på. Selv innmeldelsen i EUs energibyrå henger i en tynn tråd. Han måtte satse maksimalt på Utøya-kortet. Det er – motsatt av hva Støre kynisk har påstått – ikke første gang Ap har brukt det. For hver gang devaluerer Støre hendelsen. Det er riktig at noen av de etterlatte føler seg krenket, men det har mye med den fortolkning som AUF og Ap har gitt hendelsen. Hvis man skulle ta denne bokstavelig burde all ungdom melde seg inn i AUF.

Men halvdelen av folket deler ikke denne oppfatningen. De setter ikke likhetstegn mellom å ta Utøya på alvor og å forsvare alt Ap sier og gjør.

Kanskje Sylvi trodde at tiden hadde gjort oss bedre i stand til å se at det er en slik forskjell? Men hatet mot Sylvi er så sterkt at hvis de ser sitt snitt går de til krig: Denne gang var det filmen om Utøya som var påskuddet.

Erna går langt i å unnsi Sylvi, dvs ta avstand fra henne. Det er sørgelig. Det kommer ikke til å hjelpe på samarbeidsklimaet i regjeringen eller gi Erna poeng på venstresiden.

Reelle motsetninger

Grunnen til at det var feil å legge seg flat, slik Erna gjorde, er at hatet mot Sylvi bunner i reelle politiske motsetninger:

Jonas Gahr Støre har pleiet omgang med Hamas, og løyet om det for åpent kamera. LO går inn for boikott av Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten. Konflikten i Midtøsten går helt inn i Utøya: Da israelerne sa at Norge nå kanskje forsto hva Israel står overfor, svarte den norske ambassadøren, på instruks fra Støre som utenriksminister, at de to terroraksjonene ikke kunne sammenlignes.

Norge er nå truet av de samme kreftene som Israel, men venstresiden stritter imot og vil ikke forstå det.

Det er selve begrepet fiende som venstresiden har problemer med. Det faller dem lett å hate Sylvi, men de greier ikke se våre virkelige fiender for hva de er.

Denne konflikten går gjennom regjeringen: Høyre er delt, Venstre er på gal side og selv i FrP er det folk som synes Sylvi blir for konfronterende.

Knefall

I sitt svar til Aftenposten, kjøper Erna venstresidens premisser:

– Jeg oppfattet nok heller ikke hvor hardt det traff både Ap og AUF som er truffet så sterkt av terror. Det må vi ta inn over oss, og at dette er annerledes i saker om terror enn i andre politiske saker, svarer hun. (…)

– Jeg ser jo at vi – og jeg- burde sett at utspillet som kobler Arbeiderpartiet og terror, har en helt annen dimensjon. Retorikken blir for tøff når man tillegger synspunkter og meninger til mange tillitsvalgte og medlemmer som er direkte rammet av terroren.

Sylvi «koblet ikke Ap og terror», det var saken som dreide seg om terrorister, norske terrorister. Ap har hatt problemer med å sette grenser for islamisme. Da han tiltrådte sa Støre at radikal islam ikke var noe problem i Norge. Mye vann har rent i havet. Utviklingen går i feil retning, og Sylvi tør å ta tak i det.

Men ikke Ap. De gjorde noen spede, famlende forsøk på å følge etter danske partikamerater. Nå virker det som et blaff.

«Seier» koster også

Denne striden som endte med «full seier» for venstresiden, vil nemlig også ha en kostnad for Støre og Ap. Det vil bli svært vanskelig å foreta innstramminger i asylpolitikken og integreringspolitikken etter dette.

Alle skjønner det. Gjør ikke Erna?

Ernas to sider

Erna har to sider. Den ene er pragmatisk og forstår at hvis FrP skal ha en sterk posisjon i regjeringen må Sylvi få lov å utfolde seg. Erna har selv satt henne på justisministerposten. Til å begynne med forsvarte hun Sylvi, selv om hun sa utspillet var for kontant.

Det hun nå gjør, er noe helt annet. Dette er et fullt tilbaketog. En offentlig avstraffelse av Sylvi.

Da er det Sumaya-Erna som snakker. Hun som oppfant begrepet «religiøs rasisme», et begrep som er en gavepakke til muslimers følelse av å ha rett til ikke å bli krenket.

Erna har to ansikter. Nå hev den ene av dem Sylvi under bussen og satte på seg nisselue, eller var det hijab?

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her, ikke minst for å forstå hva som er skjedd med de europeiske samfunnene de siste femti årene.