Nytt

Finansministrene i Irland, Nederland, Danmark, Sverige, Finland, Litauen, Latvia og Estland går i en felles uttalelse imot Frankrikes planer om å overføre mer makt på det finansielle området fra EUs medlemsstater til unionen sentralt.

EU Observer skriver:

The EU should avoid «far-reaching transfers of competence to the European level» as it sought to «regain public trust» in the wake of the financial crisis, the finance ministers of Denmark, Estonia, Finland, Ireland, Latvia, Lithuania, the Netherlands, and Sweden said in a joint paper published on Monday (5 March).

Kort tid etter at han ble valgt tok Frankrikes president Emmanuel Macron til orde for et felles EU-budsjett og en finansminister for hele eurosonen. Han klarte ikke å få Angela Merkel med på notene, men Tyskland ønsker likevel å opprette et europeisk pengefond under sentral EU-kontroll.

Dette går altså de nordeuropeiske EU-statene, som ikke ønsker å miste kontroll, enstemmig imot:

«Decision making should remain firmly in the hands of member states,» on issues such as the use of the European Stability Mechanism (ESM), a bailout fund, or the creation of a European Monetary Fund (EMF) to handle future bailouts, they said.

Det betyr i praksis at de åtte statene insisterer på å beholde retten til å nedlegge veto mot å yte finansiell krisehjelp til andre EU-land.

Corriere della Sera omtaler de åtte landenes felles utspill som et «opprør mot Macron og Merkel». Den underliggende beskjeden er at Tyskland og Berlin ikke må innbille seg at de kan bestemme EUs fremtid alene.

Under et besøk i Berlin forrige fredag uttalte Nederlands statsminister at EU for fremtiden må gi avkall på de høytflyvende ideene til fordel for

«en diskré og pragmatisk union som er tro mot sine nåværende regler, og hvor det alltid er nasjonalstatene og ikke Brussel som skal ha siste ord».

Med den kraftige fremgangen for EU-skeptiske krefter ved parlamentsvalget i Italia, risikerer således aksen Paris-Berlin å havne under dobbelt ild – eller kanskje trippelt ild.

For det er ikke bare i Visegrad-landene man finner opposisjon mot Brussel. De skjer også ting i Italia.

Både Femstjernersbevegelsen og Lega Nord tonet riktignok ned retorikken på EU og euroens bekostning før valget i Italia, vel vitende om at det sitter langt inne for italienerne å oppgi en Europa-politikk som har ligget fast i årtier. De nordeuropeiske statene er heller ikke rede til å følge etter Storbritannia ut av EU ennå.

Ikke desto mindre lider unionen et konstant, om enn langsomt, prestisjetap. Hva vil egentlig være igjen av EU om fem år?

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.