Nytt

De 17 euro-landene kjører i økende grad sitt eget løp. Det er snakk om egne budsjetter, egne parlamentarikerforsamling, og egne kontrollmekanismer. Tyskland sitter i førersetet.

Tyskland vil omforme euro-sonen etter sitt eget bilde. De arbeidsmarkedstiltak som Tyskland gjennomførte, skal nå overføres på de andre. Francois Hollande og Frankrike er redusert til passive fellow-travellers som får slengt til seg et kjøttbein for syns skyld. Frankrike er i realiteten degradert som europeisk stormakt og ikke lenger pari med Tyskland.

The new German disciplines, with some of the rough edges smoothed in the «exploratory» proposals from Herman Van Rompuy, chairing the summit, are mostly stick with a little bit of carrot.

They envisage eurozone governments committing to structural reforms of their labour markets and welfare systems in enforceable «contracts». The carrot is that this would be accompanied by the creation – highly complex and it will take a while – of a separate eurozone budget (not to be confused with the EU budget) which would be small (maybe €20bn) and used to cushion the impact of the structural reforms. That’s the German idea. The French are demanding that the eurozone budget be spent on relieving «asymmetric shocks» such as subsidising the costs of sudden surges in unemployment.

Van Rompuy’s proposals try to please both sides by saying the new budget or fund can be used for the German and the French purposes. Not so much a two-speed Europe, then, as a two-tier Europe, with the eurozone countries increasingly shifting towards a more compact and cohesive federation despite lots of problems, arguments and conflicts. It won’t happen quickly.

I dagens Europa trenger man ikke undres lenge før man forstår at omstruktureringen betyr høyere krav til arbeidstakerne. Dette vil smitte over på Norge, og neppe gjøre fagforbundenes motstand mot EØS mindre. Den nye kursen innad i EU kan gjøre splittelsen mellom Ap og LO-forbund sterkere.

Tysklands viser en styringsvilje som man ikke har sett har tidligere. Da har Tyskland sørget for å gå midt i stimen. Nå er det Tyskland som call the shots, og det med tiltak som er over hodet på folkevalgte, de er byråkratiske og ikke så lite autoritære. Finansministeren vil skape en budsjettkommissær, som skal ha veto over nasjonale budsjetter! Det er drøyt.

The EU should have its own «currency commissioner,» according to an ambitious new plan set out by German finance minister Wolfgang Schaeuble.

Under Schaeuble’s plan, which would include further changes to the EU treaties, a new European commissioner responsible for economic and currency affairs would need to sign off on national budgets before they could be implemented by governments.

Outlining the proposals to journalists on his flight returning to Berlin from the annual meeting of the International Monetary Fund and World Bank in Tokyo on Tuesday (16 October), Germany’s finance minister said that his leader, Angela Merkel, was fully behind him.

«When I put forward such proposals, you can take it as a given that the chancellor agrees,» he said.

Schaeuble also wants the currency commissioner to have similar status to the competition commissioner, who has a mandate to make decisions on EU competition policy without the agreement of the rest of the college of commissioners, arguing that this independence would «depoliticise» the role and improve decision making.

It would also create two tiers of MEP within the European Parliament, with decisions relating to the eurozone being made only by MEPs from countries using the euro.

På stedet hvil

Men Tyskland får ikke viljen sin. Det tillater ikke de andre. På toppmøtet i slutten av forrige uke, ble man enige om å opprette en bankunion. Het det. Så viser seg at det ikke er så enkelt. Tyskland vil ha god tid. Til 13. september 2013 sa Hollande spydig. Det er datoen for det tyske valget.

Lørdag kunne Financial Times fortelle at Merkel ikke vil at direkte innsprøyting av penger fra Den europeiske sentralbanken til banker i eurosonen skal skje med retroaktiv kraft. Ordningen vil kun gjelde fremtidige kriser. Dermed vil hverken Hellas, Irland, Portugal, Italia eller Spania være omfattet. Det kan vanskelig bli oppfattet som annet enn en provokasjon.

Tyskland har hele tiden bedt Spania om å vente med å be om en bailout, for ikke å øke frykten i markedet. Nå risikerer Spania å bli stående utenfor den nye ordningen.

Full krangel med Pengefondet

Bevegelsen – krise, og nye EU-tiltak, begynner å bli gjenkjennelig. Vedtakene fremstilles som en stor seier. Så går det en kort tid, og så viser det seg at man ikke oppnådde så mye likevel. Nå er EU i full krangel med Pengefondet om hvorvidt Hellas skal få mer tid på seg.

Hellas trenger desperat 30 milliarder euro, og Pengefondet vil avskrive gjeld for et slikt beløp. Det nekter EU, dvs. Tyskland.

Det er utrolig at Tyskland fører en så steil linje. Resultatet kan bli at hele euro-samarbeidet kan bryte sammen.

The stakes are rising again in the euro crisis. After a few months in which policymakers believed they might have turned the corner, the gloom is descending. A big row between the eurozone and the International Monetary Fund over how to cut Greece some slack, endless Spanish prevarication, egged on by Germany, over whether to ask for a bailout, and deep differences over how to use the bailout funds mean that the promise evident since June is evaporating.

..

The eurozone and the International Monetary Fund are locked in their worst showdown of Europe‘s three-year sovereign debt crisis, engaged in a dangerous game of brinkmanship over how to respond to a Greek bailout that is threatening to go off the rails.

The IMF, it is understood in Brussels, is insisting that Greece‘s eurozone creditors and the European Central Bank write down or write off up to €30bn (£24bn) in Greek debt to close a funding gap in the Greek rescue plan which may need to be extended by two years.

The showdown between the eurozone and the IMF is being described as eyeball-to-eyeball, a shouting match, and a contest to see who will blink first. It is expected to come to a head next month. The IMF is demanding that the eurozone and the ECB resort to a new policy of Official Sector Involvement (OSI), meaning a writedown or writeoff of Greek debt to its official creditors – a move that the ECB and the German government are resisting fiercely.

Greece needs a cash payout from its previously agreed bailout of more than €30bn next month, without which it will go bankrupt and be unable to pay public workers or pensioners.

But a new report from the troika of European commission, European Central Bank and IMF officials suggests that Athens is highly unlikely to achieve the key IMF condition for Greece’s second bailout of getting its national debt down to a «sustainable» 120% of gross domestic product by 2020.

Når selv Pengefondet advarer mot konsekvensene av å presse Hellas, må man lure på hvor Tyskland har tenkt seg. I stedet for å drøfte gjeldssanering, er man opptatt av å redde bankene.

De politiske tiltak man foreslår blir heller ikke til noe, de drar ut, utvannes, og ved neste korsvei er krisen blitt enda dypere.

Hvem vil hoppe av først? David Cameron har allerede signalisert at Storbritannia ikke er med på ferden.

 

http://www.guardian.co.uk/business/2012/oct/12/imf-europe-brinkmanship-greek-bailout?intcmp=239
http://www.guardian.co.uk/business/2012/oct/12/eurozone-crisis-stakes-rising-gloom?intcmp=239