christine.lagarde

Pengefondets egne Interne Evalueringskontor, IEO, leverer en knusende kritikk av ledelsen for fondet. De har gjort fondet til tjenere for euro-prosjektet, stikk i strid med elementære monetære prinsipper. Kritikken kunne ikke vært hardere.

The International Monetary Fund’s top staff misled their own board, made a series of calamitous misjudgments in Greece, became euphoric cheerleaders for the euro project, ignored warning signs of impending crisis, and collectively failed to grasp an elemental concept of currency theory.

Det som som gjør kritikken interessant er at den passer perfekt på EUs modus operandi. Den samme besserwissen, den samme selvbestaltede politikken, ignorering av advarsler og gjennomtrumfing av vedtak man måtte vite var gale.

Rapporten beskriver en institusjon som ikke lenger fungerer. Ledelsen gjør som den vil og tar ikke kritikk.

It describes a “culture of complacency”, prone to “superficial and mechanistic” analysis, and traces a shocking breakdown in the governance of the IMF, leaving it unclear who is ultimately in charge of this extremely powerful organisation.

ANNONSE

Breakdown of governance er nøkkelordene: Styringen fungerer ikke. De som styrer forstår ikke hva de gjør. De som mener at svaret på Europas problemer er mer EU, burde kanskje ta en realitetssjekk. Det er EU som er problemet.

Rapporten sier at det er stor misnøye i verden utenfor Europa over de store ressursene som ble brukt for å redde Hellas. IMF er ikke en del av EU, men slik oppførte fondet seg.

The three main bailouts for Greece, Portugal and Ireland were unprecedented in scale and character. The trio were each allowed to borrow over 2,000pc of their allocated quota – more than three times the normal limit – and accounted for 80pc of all lending by the fund between 2011 and 2014.

Korrumpering

Man hører at EU er korrumpert som følge av sin styringsfrom: Budsjettet lar seg ikke kontrollere, da det ikke er ført på en måte som gjør kontroll mulig.

Når man så hører at internutvalget hadde vansker med å få ut informasjon fra Pengefondets ledelse om vedtak som ble gjort, begynner et mønster å bli tydelig.

Dette er det internasjonale samarbeidet som skal redde oss!

In an astonishing admission, the report said its own investigators were unable to obtain key records or penetrate the activities of secretive «ad-hoc task forces». Mrs Lagarde herself is not accused of obstruction.

“Many documents were prepared outside the regular established channels; written documentation on some sensitive matters could not be located. The IEO in some instances has not been able to determine who made certain decisions or what information was available, nor has it been able to assess the relative roles of management and staff,» it said.

Et slikt system vitner om korrumpering av makt, og når den får arbeidet lenge nok får vi korrupsjon.

Flokkmentaliteten betyr at man skal innta de politisk riktige standpunkt. Alt annet er «umulig». Slik har EU vært styrt i mange år. Skal man tro IMF-rapporten kommer det til å ende riktig dårlig.

The report said the whole approach to the eurozone was characterised by “groupthink” and intellectual capture. They had no fall-back plans on how to tackle a systemic crisis in the eurozone – or how to deal with the politics of a multinational currency union – because they had ruled out any possibility that it could happen.

Det fantes kritikere av euro-prosjektet da det ble lansert, men disse ble brakt til taushet for selvfølgelig måtte IMF støtte euroen.

This pro-EMU bias continued to corrupt their thinking for years. “The IMF remained upbeat about the soundness of the European banking system and the quality of banking supervision in euro-area countries until after the start of the global financial crisis in mid-2007. This lapse was largely due to the IMF’s readiness to take the reassurances of national and euro area authorities at face value,” it said.

Det er utlån fra disse bankene som grekerne fortsatt betaler på og vil gjøre det i mange tiår fremover. IMF-rapporten antyder at det skyldes både fagelige feilvurderinger og politiske lojalitetshensyn. Fortellingen om at euroen kom ut for en finanskrise ingen kunne ha forutsett er for enkel.

Euroen fratok nasjonale regjeringer muligheten for devaluering, et brutalt, men likevel effektivt middel. Nå hoppet man direkte til fare for konkurs.

IMF ville ikke innse at uten en skattemessig og politisk union ville ikke euroen fungere. Man ser det nå, men flere advarte også den gang.

“The possibility of a balance of payments crisis in a monetary union was thought to be all but non-existent,” it said. As late as mid-2007, the IMF still thought that “in view of Greece’s EMU membership, the availability of external financing is not a concern».

At root was a failure to grasp the elemental point that currency unions with no treasury or political union to back them up are inherently vulnerable to debt crises. States facing a shock no longer have sovereign tools to defend themselves. Devaluation risk is switched into bankruptcy risk.

Rapporten slår fast at hestekuren man påla grekerne ikke hadde sjans til å virke. Innstramminger er en kur Pengefondet har pålagt mange medlemsland, men den har vært fulgt av noen andre tiltak, som devaluering. Her påla man innsparing, men uten noe som kunne oppveiet innstrammingen. Slik kom Hellas inn i en dødsspiral.

Etter at den første krisen hadde lagt seg var det tydelig hva det handlet om: Man ofret grekerne for å redde nordeuropeiske banker og euroen.

Dette har skapt en enorm bitterhet i det sørlige Europa og Merkel og Tysklands popularitet er slett ikke så stor som nordeuropeere innbiller seg.

Sosialistene mistet også en vesentlig del av sitt moralske grunnlag: De prioriterte bankene fremfor vanlige folk. Dette står nå svart på hvitt.

While the fund’s actions were understandable in the white heat of the crisis, the harsh truth is that the bailout sacrificed Greece in a “holding action” to save the euro and north European banks. Greece endured the traditional IMF shock of austerity, without the offsetting IMF cure of debt relief and devaluation to restore viability.

A sub-report on the Greek saga said the country was forced to go through a staggering squeeze, equal to 11pc of GDP over the first three years. This set off a self-feeding downward spiral. The worse it became, the more Greece was forced to cut – what ex-finance minister Yanis Varoufakis called «fiscal water-boarding».

Likevel fortsatt tyskere og nederlendere å legge skylden på grekerne. Man tvang endog Syriza-regjeringen til å trosse resultatet av folkeavstemningen. Dette er Merkel-demokrati i praksis. Hvis folket stemmer galt skal det overkjøre.

The injustice is that the cost of the bailouts was switched to ordinary Greek citizens  – the least able to support the burden  – and it was never acknowledged that the true motive of EU-IMF Troika policy was to protect monetary union. Indeed, the Greeks were repeatedly blamed for failures that stemmed from the policy itself. This unfairness – the root of so much bitterness in Greece – is finally recognised in the report.

Tilstandsrapporten sier noe om EUs utsikter. Det er ikke noe tegn på at Berling tar skjeen i en annen hånd. Reaksjonene på Brexit viser den samme hevngjerrighet og maktbrynde som før.

Hovmod står for fall.

christine.lagarde

Christine Lagarde har forsøkt å være snill pike og gjøre som de store gutta sier. Nå straffer det seg og hun sitter ribbet tilbake: Under hennes ledelse har IMF vært et haleheng til EU.

http://www.telegraph.co.uk/business/2016/07/28/imf-admits-disastrous-love-affair-with-euro-apologises-for-the-i/?WT.mc_id=e_DM145300&WT.tsrc=email&etype=Edi_FAM_New_AEM_Recipient&utm_source=email&utm_medium=Edi_FAM_New_AEM_Recipient_2016_07_29&utm_campaign=DM145300

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629