Sakset/Fra hofta

EU-kommisjonens tidligere president Romano Prodi i Brussel den 24. juni 2019. Foto: Francois Lenoir / Reuters / Scanpix.

Den italienske misnøyen med EUs håndtering av koronakrisen målbæres ikke lenger bare av unionens tradisjonelle kritikere, men omfatter nå også fremtredende representanter for hele den politiske klassen.

Kritikken har økt både i omfang og styrke i Italia etter EU-toppmøtet som torsdag ble holdt som videokonferanse. Der sa Nederland, Tyskland og Østerrike nei til et forslag fra Italia, Spania, Frankrike, Portugal, Hellas, Slovenia, Belgia, Luxembourg og Irland om å utstede felles EU-obligasjoner for å hanskes med krisen i de offentlige finansene som uunngåelig vil komme som følge av koronakrisen.

Selv en hittil overbevist europeist som Italias president Sergio Mattarella reagerte med dyp skuffelse på det resultatløse toppmøtet. Il Messaggero skriver:

«Jeg håper at alle fullt ut forstår før det er for sent hvor alvorlig denne trusselen mot Europa er.» Tonen er som vanlig dempet, men Sergio Mattarellas ord rammer som et piskeslag mot de 27 landene som dagen i forveien møttes til videokonferanse under det mest katastrofale toppmøtet i EUs minne.

Den italienske statsminister Giuseppe Conte reagerte reagerte også skarpt mot Tysklands statsminister Angela Merkel. Ifølge Corriere della Sera anklaget han sin tyske kollega for «å se på verden med gårsdagens briller», noe som skal ha irritert Merkel voldsomt.

Tapet av italiensk tillit til EU kommer kanskje aller klarest til uttrykk hos Romano Prodi, som sågar har vært EU-kommisjonens president. Prodi kaller toppmøtet torsdag for «skrekkelig», skriver Il Messaggero. På RAI Radiouno sa Prodi:

«Den nederlandske finansministeren har alltid stått som et mareritt for meg. Spillet fungerer sånn at Nederland angriper, og så ser Tyskland seg nødt til å følge etter. Og det samme skjedde i går.»

Det er EUs grunnleggerstater som skaper alle problemene, sier Prodi, det er hverken Polen, Ungarn eller Slovenia.

Han forventer ikke desto mindre at det i løpet av to ukers tid kommer et kompromiss snarere enn en full splittelse i unionen, men regner uansett med at det ender med en amputert tiltakspakke, og ikke felles euro-obligasjoner, slik han også tar til orde for.

Men skuffelsen inkarnerte europeister som Prodi og andre sitter igjen med nå, kan i det lange løp bli fatal for EU. Selv spør han: «Men når det kommer en epidemi og det ikke finnes solidaritet, hva slags Europa er dette?»

Europa lar Italia i stikken, skriver den tyske økonomijournalisten Mark Schieritz i Die Zeit.

EU går neppe i oppløsning denne gangen heller, men når alt dette er over, vil unionen ha mistet så mye moralsk og politisk kapital at den også vil oppleve et betydelig tap av relevans.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: