Emmanuel Macron og Mario Draghi tar hverandre i hånden etter undertegningen av den nye samarbeidspakten mellom Frankrike og Italia i Roma den 26. november 2021. Foto:Domenico Stinellis / Pool via AP / NTB.

For å skape fremtidig økonomisk vekst og et sterkere og mer bærekraftig Europa trenger EU nye budsjettregler som åpner for større gjeldsopptak med sikte på strategiske investeringer, mener Frankrikes president Emmanuel Macron og Italias statsminister Mario Draghi.

I en kronikk i Financial Times den 23. desember tar de to statslederne i realiteten til orde for en radikal fornyelse av EUs stabilitets- og vekstpakt fra 1997, som krever at budsjettunderskuddet i euroland ikke kan overstige 3 prosent av BNP, og statsgjelden ikke 60 prosent.

Finanskrisen fra 2008 og koronakrisen fra 2020 har vært medvirkende til at landene som ikke oppfyller kravene, nå utgjør et stort flertall av innbyggerne i eurosonen.

Macron og Draghi hevder at disse reglene har vært lite hensiktsmessige:

Prior to the pandemic, the EU’s existing fiscal rules were already in need of reform. They are too obscure and excessively complex. They constrained the actions of governments during crises and overburdened monetary policy. They also failed to provide incentives for prioritising key public spending for the future and for our sovereignty, including public investment.

Det er ingen tvil om at vi trenger å redusere gjelden, skriver de, men presiserer at dette ikke kan oppnås ved å øke skattene eller gjøre store kutt i de sosiale utgiftene. Det må i stedet investeres i ny vekst, og reglene bør ikke forhindre oss i det, mener Macron og Draghi.

Debt raised to finance such investments, which undeniably benefit the welfare of future generations and long-term growth, should be favoured by the fiscal rules, given that public spending of this sort actually contributes to debt sustainability over the long run.

Hva slags proporsjoner en slik pengebruk kunne få, antyder de ved å fremheve EUs finansielle respons på koronakrisen som forbilledlig. Her så man fordelen av å gjøre store inngrep raskt og koordinert mellom land og institisjoner, mener Macron og Draghi.

To fight the crisis, EU governments have spent nearly €1.8tn to help families and businesses. The European Central Bank has unleashed a sizeable monetary stimulus to support lending. And the European Commission has suspended its fiscal rules and, together with governments, launched the Next Generation EU programme, a €750bn plan to fund investment and reforms.

Økonomien er da også allerede på bedringens vei, og gjeldsgraden ligger an til å avta i 2022, skriver artikkelforfatterne.

Den franske presidenten og den italienske statsministeren fremhever en rekke satsningsområder for nye investeringer:

The climate and biodiversity crises are worsening, while geopolitical and military tensions are rising. Technology has become ever more central to our wellbeing, while at the same time exacerbating existing inequalities and creating new divides. Demographic evolutions are profoundly changing the structure of our societies. In all these areas, the EU must act boldly and quickly.

Det må derfor satses på forskning, infrastruktur, digitalisering og forsvar, konkluderer de, og etterlyser samtidig økt handlingsrom i EU-reglene. Frankrikes formannskap i EU i første halvår av 2022 vil ta sikte på å utvikle en altomfattende strategi for unionens fremtid, avslutter Macron og Draghi.

I et leserbrev til Financial Times får de to parhestenes visjoner det glatte lag:

The two leaders aspire to an economic utopia by achieving growth via “structural reforms” (such as?) without recourse to higher taxation or spending cuts. The real danger is that such policies will result in money printing, which will lead to a debasement of the currency and higher inflation.

Leseren håper nordeuropeiske EU-land vil stå imot inflasjonsdrivende pengetrykking:

One hopes the Germans, Finns, Dutch and others hold the line. The naivety of these two European leaders is absolutely breathtaking.

Spørsmålet er om regjeringen i Tyskland har evne eller vilje til å oppgi eller løsne kraftig på kravene om budsjett- og gjeldsdisiplin. Nå som Angela Merkel er ute av regjeringskontorene i Berlin, har det oppstått et vakuum etter henne som var Europas mektigste politiker.

Med Olaf Scholz i spissen for et broket tysk regjeringsmannskap med rødgrønn dominans er det langt fra sikkert at Tyskland kan hindre Frankrike og Italia under ledelse av to sterke personligheter som liker hverandre godt, i å prege fremtidens EU-politikk.

Macron og Draghi så ut som et nyforelsket par da de undertegnet den nye samarbeidspakten mellom Frankrike og Italia i november, som gjør samarbeidet mellom landene enda dypere, og at de to lederne har klare ambisjoner om å få det som de vil, er hevet over tvil.

Politico utropte sågar Draghi nylig til EUs mektigste politiker. Den fjæren i hatten fikk den italienske statsministeren i kraft av autoriteten han skaffet seg ved å berge euroen fra havari som sjef for Den europeiske sentralbanken (ECB) i 2012, samt anseelsen han nyter i maktens sirkler i Brussel.

Men Macron kan ikke være for sikker på å beholde Draghi som strategisk partner dersom han selv blir gjenvalgt som fransk president i april (noe som kanskje blir lettere hvis EU-politikken vil gå i hans egen favør).

For Draghi er ikke engang demokratisk valgt, og han har heller ikke noe politisk parti i ryggen. Dersom den politiske klassen i Italia ser seg tjent med å fjerne ham, eller kanskje i stedet utnevne ham til den stort sett seremonielle rollen som Italias president når Sergio Mattarella snart går av, er det ikke lett å se hvem som kan erstatte Draghi som Macrons italienske partner.

Men dersom planene deres skulle lykkes, vil aksen Paris–Roma ta et langt skritt i å svekke Tysklands dominans i EU. Det kan i så fall bli en alvorlig vekker for landene i Nord-Europa.

På grunn av koronakrisen har EU lagt stabilitetspakten på is til 2023. I lys av utviklingen virker det høyst tvilsomt om den gjør comeback i sin opprinnelige form. Da kan veien være kort til den europeiske gjeldsunion.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!