Nytt

Mario Draghi under en høring i EU-parlamentets komité for økonomiske og monetære spørsmål i Brussel den 24. september 2018. Foto: Francois Lenoir / Reuters / Scanpix.

Den europeiske sentralbanken (ESB) kunngjorde torsdag at styringsrenten for neste kvartal forblir liggende på null, og at den situasjonen sannsynligvis vil vedvare minst frem til sommeren.

Men det var knyttet vel så stor interesse til hva sentralbanksjef Mario Draghi hadde å si til striden mellom EU-kommisjonen og Italias regjering om den italienske regjeringens budsjettplaner, som forutsetter et underskudd på 2,4 prosent av BNP.

Den italienske situasjonen er etter Draghis oppfatning en usikkerhetsfaktor slik Brexit-prosessen er det, melder ANSA.

I tråd med begrensningene i sitt mandat, som er rent pengepolitisk, svarte sentralbanksjefen som ventet at han ikke ville blande seg opp i budsjettstriden mellom Roma og Brussel, som er et finanspolitisk anliggende.

Politico skriver:

Speaking at a press conference on Thursday in Frankfurt after the ECB governing council monetary policy meeting, Draghi sought to clarify that he has no intention of serving as a “mediator” between Rome and Brussels.

Det å ordlegge seg forsiktig er en del av en sentralbanksjefs jobb, men det er liten tvil om at han opptrer litt som en megler likevel, om enn aldri så indirekte. Draghi unnlot for eksempel å ta EUs side i striden med hans hjemland:

Draghi refused to elaborate whether he believes enforcing EU budget rules against Italy would be counterproductive both politically and for the country’s finances, but noted that “these are very serious questions.”

“We don’t determine the political landscape, we are part of it,” he said.

Dermed sier Draghi at det finnes et politisk rom for å drøfte «særdeles alvorlige spørsmål», hvilket er en helt annen tone enn den som er kommet fra Brussel den senere tiden. Draghi peker også på et av verktøyene Italia har i kassen dersom EU-kommisjonen ikke viker en millimeter:

Should the situation in Italy deteriorate, the only option on the table for the country, according to Draghi, would be to resort to the ECB’s so-called Outright Monetary Transactions, a program that allows the central bank to purchase government bonds on the secondary market under very special circumstances, if it doesn’t negatively impact the rest of the eurozone.

Dette er imidlertid veldig langt fra noen ønskesituasjon hverken for Italia eller eurosonen, og Draghi peker selv på alternativet:

Draghi, however, said he is “confident, not very confident, but confident,” that there would be “good common sense that will lead the parties to converge to some sort of agreement.”

Det kan vanskelig oppfattes som noe annet enn at sentralbanksjefen maner både Roma og Brussel til besinnelse. Mandatet hans utgår i november 2019. Hvordan vil hans etterfølger stille seg til slike sammenstøt i fremtiden?

Draghi anser ikke den nåværende differansen mellom renten på tyske og italienske statsobligasjoner ikke har nådd et nivå som kan fremkalle en bankkrise, skriver Danilo Taino i Corriere della Sera, men at det foreligger risiko for et slikt utfall. Dette er en klar invitasjon til alle parter om ikke å leke med ilden.

Men i en slik showdown mellom EUs sentralmakt og et medlemsland som vil befri seg for noe av den makten, er ikke det nødvendigvis til å unngå. Siste kapittel i denne striden er helt sikkert ikke skrevet.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!