Italias statsminister Mario Draghi ankommet NATO-toppmøtet i Brussel den 14. juni 2021. Foto: Kenzo Tribouillard / Pool via AP / NTB.

G7-landene nevnte ikke Kinas såkalte belte- og vei-initiativ (BRI) i slutterklæringen fra toppmøtet i England, men en reporter spurte under pressekonferansen søndag om Italias deltagelse i prosjektet, som av og til er blitt kalt «den nye silkeveien», var blitt tatt opp til diskusjon.

Italias statsminister Mario Draghi avkreftet det, men la til at avtalen ville bli nøye vurdert, melder blant andre Reuters.

Asked by a reporter if Italy’s participation in China’s Belt and Road infrastructure network was raised at the G7 summit, Draghi said it had not been mentioned but he added: “regarding that specific agreement, we will assess it carefully.”

Ifølge det italienske nyhetsbyrået ANSA sa Draghi også at kritikken av Kina i G7-landenes erklæring gjenspeiler Italias holdning i saken.

During the summit, the G7 countries agreed to present an alternative to the Belt and Road initiative to help developing nations.

The end-of-summit declaration was also highly critical of China, calling it out over a series of issues, including human rights.

Draghi said this position «reflects ours».

Det vakte betydelig oppsikt blant vestlige allierte da Giuseppe Contes regjering våren 2019 sluttet seg til belte- og vei-initiativet under den kinesiske president Xi Jinpings besøk i Italia, ikke minst på grunn av risikoen for gjeldsfeller av den typen som har rammet andre land.

Kinas president Xi Jinping tar Italias statsminister Giuseppe Conte i hånden etter undertegningen av avtalen om Italias deltagelse i Kinas såkalte belte- og vei-initiativ. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB.

Mario Draghis forgjenger i statsministerstolen lot seg ikke affisere av advarsler om at en slik avtale ville gi uforholdsmessig store fordeler til Kina, som bruker den til å øke sin globale innflytelse, og Italia ble dermed det første store landet i Vesten som ble med på «silkeveien».

Italias nye regjering, som ble innsatt for fire måneder siden, ser imidlertid ut til i praksis å ha lagt avtalen død allerede før G7-møtet.

To måneder før regjeringsskiftet inngikk det delvis statseide kinesiske selskapet Shenzhen Investment Holdings en avtale om å kjøpe 70 prosent av det Milano-baserte italienske selskapet LPE, som produserer avansert halvlederteknologi som også har militære anvendelser.

Men så snart Draghi tok over som statsminister, benyttet han den 31. mars sine fullmakter til å blokkere salget, skrev Financial Times den 6. juni. Avgjørelsen ble tatt etter at statsråd for økonomisk utvikling Giancarlo Giorgetti hadde anbefalt å stanse transaksjonen:

A veteran lawmaker from the rightwing League party, Giorgetti proposed invoking Italy’s so-called Golden Power laws to block foreign takeovers. Draghi signed the decree blocking LPE’s sale at a cabinet meeting on March 31, citing a shortage of semiconductors, which made LPE part of a “strategic sector”.

I prinsipp gjelder Italias deltagelse i BRI fremdeles, men ingen strategisk viktige avtaler er inngått, og med et slikt grep som ble tatt i LPE-saken, er deltagelsen essensielt meningsløs, skriver Financial Times, som kaller Draghis avgjørelse et vannskille for Italia, og kanskje for EU også.

Kina har heller ikke fått kjøpe lastebilfabrikanten Iveco:

Last month, buttressed by €205bn of EU recovery funds, Italy co-ordinated with France to undercut the sale of Italian truckmaker Iveco to China’s FAW group.

Balansegangen for Draghi er delikat, skriver Asia-spesialisten Giulia Pompili i Il Foglio. Draghi må sette avtalen ut av spill, samtidig som han ikke ønsker å fornærme Kina offentlig ved å trekke Italia helt ut av den.

Ifølge RAI News stilte både Draghi, Tysklands statsminister Angela Merkel og EU-toppene seg kjølige til å gå for hardt ut mot Kina på G7-møtet. Draghi vil heller trekke diskré i trådene, og avstå fra å innta for klare posisjoner utad.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!