Sakset/Fra hofta


Emmanuel Macron taler til de franske ambassadørene under deres årlige konferanse i Élysée-palasset i Paris den 27. august 2018. Hvor mange steder på kontinentet virker fjernere fra vanlige europeeres hverdag enn den franske presidentens residens? Foto: Philippe Wojazer / Reuters / Scanpix.


 

Frankrikes president Emmanuel Macron fortsetter i disse dager det energiske diplomatiet han helt fra starten av sitt mandat innledet med sikte på å revitalisere den europeiske unionen i den formen Paris, Berlin og Brussel vil beholde.

EU-elitens sentralistiske og stormannsgale prosjekt er sterkt skadeskutt etter en rekke omstendigheter de senere årene, det være seg Brexit, Visegrad-landenes avvisning av omfordelingsplaner for migranter, valgresultatene i Østerrike og Italia, eller de nordeuropeiske medlemslandenes klare nei til mer sentralisering på EUs finansielle område.

Men det gamle EU-aristokratiet gir seg ikke så lett, og med en svekket Angela Merkel er Macron kanskje det beste kortet de eurofile har. Nigel Farage har omtalt den franske presidenten som EUs siste håp.

Det Macron i realiteten driver med, er en langsiktig valgkamp som går frem til EU-valgene i mai 2019, hvor unionen risikerer et nytt massivt tilbakeslag dersom de populistiske partiene Europa rundt gjør et så godt valg som forventet.

«Det europeiske comebacket vil bli aktivt og stridslystent», heter det fra Élysée-palasset. «Man er vitne til økende nasjonalisme og en krise for multilateralismen. Vi må bli enda mer reaktive, enda mer aktive.»

Første besøk etter sommerferien går tirsdag til Danmark, som blir det femtende av de 28 (snart 27) EU-landene Macron besøker. Og allerede torsdag går ferden videre til Finland. I september står Luxembourg og Østerrike for tur.

Spørsmålet er om den franske presidenten vil lykkes i sin satsning på et «comeback» for EU. Allerede i dag vil han møte en dansk statsminister som vil forsøke å forklare ham Danmarks mange rettsforbehold i EU, som i praksis gjør landet til et halvt medlem av unionen.

Macron er smart nok til ikke å gå til frontalangrep på Orbán, Salvini eller andre som nyter større popularitet blant vanlige mennesker enn han selv gjør. Han går i stedet til angrep på den farlige og ekstremistiske ideologien de angivelig representerer.

Den ideelle inkarnasjonen av fienden er da også USAs president Donald Trump. NTB skriver mandag:

Europas sikkerhet bør ikke lenger avhenge av USA, sier Frankrikes president Emmanuel Macron. Han mener det bør satses på felleseuropeiske forsvarsprosjekter.

– Denne forsterkede solidariteten vil innebære en endring av den europeiske forsvars- og sikkerhetsarkitekturen, sa Macron i en tale til franske diplomater i Paris mandag.

Trikset skal altså bestå i å fremkalle europeisk solidaritet ved å stille opp Trumps USA som en ytre fiende.

Macron har en viktig alliert i Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som dertil har Canadas utenriksminister på laget:

Også Tysklands utenriksminister Heiko Maas har flere ganger gitt uttrykk for at Europa i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet.

– Noen ting pleide vi å ta for gitt, spesielt at USA ville garantere for Europas generelle sikkerhet. Dette gjelder ikke lenger, sa han i juni i år.

Mandag tok Maas til orde for en «multilateral allianse» stilt overfor land som Saudi-Arabia og Russland – og USAs president Donald Trump.

I kampanjen mot Trump har aksen Frankrike–Tyskland og assosierte land – dessverre blant annet vårt eget – blåst opp uenigheter om det som sammenlignet med et varig sikkerhetssamarbeid er fillesaker. Regjeringer, maktpersoner, medier og teknologiselskaper gjør samtidig så godt de kan for å svekke den Trump-vennlige opinionen.

Trump er aksemaktenes mest åpenbare fiende, for han er den som klarest har satt fingeren på deres egne feil: De ødelegger Europa med migrasjonen, og de bryr seg ikke om sine egne befolkninger. Om Merkels migrasjonspolitikk benyttet han ordet «insane». I den grad man i lengden klarer å selge et bilde av den amerikanske presidenten som verdens skrekkeligste busemann, kan det i noen grad også ramme de politiske skikkelsene i Europa som i større eller mindre grad minner om Trump i innhold og stil.

Hvilke utsikter har denne strategien til å lykkes?

Fallgrubene er tallrike. Etter hvert som det blir klarere at etterforskningen av Donald Trump ikke gir grunnlag for de alvorlige anklagene mot ham, vil det også skinne klarere igjennom at Trumps fiender har drevet et særdeles skittent spill. Da risikerer noen helt andre å bli bedre egnet som figurer til å skremme barna med.

Matteo Salvinis langt på vei vellykkede kamp mot migrasjonen over Middelhavet til Italia, avstedkommer nå en lignende politisk bruk av rettsapparatet mot den italienske innenriksministeren der til lands. Salvini, som er et italiensk motsvar til Trump, virker så overbevist om at dette vil fungere som en boomerang, at han praktisk talt ønsker straffeforfølgelsen velkommen.

Klarere blir det også for vanlige mennesker at teknologiselskapene som deler agendaen til Paris, Berlin og Brussel, forsøker å ta over kontrollen med livene deres, de politiske livene inkludert.

Under Macrons besøk i Danmark vil presidenten minnes ofrene for terrorangrepet i den danske hovedstaden i februar 2015. Men ved et salattråkk av en annen verden er ikke kunstneren som med sine islamsatiriske tegninger var målet for angrepet mot Krudttønden i København, invitert til minnestunden.

Macron skal altså kaste glans over et arrangement som er islamunderkastet takket være migrasjonen. Hva slags attest er det for EUs potensielle redningsmann?

Problemet for Macron og kompani er fremfor alt at Trumps kritikk av EU-eliten er sann: De ødelegger sine egne land, noe som blir klarere for stadig større deler av landenes befolkninger. Macrons ulne tankegods om «multilateralisme», i praksis en avvikling av de nasjonale demokratiene, er da også vanskelig å skape entusiasme om.

Den franske presidenten kjemper derfor en tapende kamp, men fordi han har mange mektige allierte i den kampen, kan den likevel vare lenge ennå. Det er bare å holde ut.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!