Nytt

Tysklands statsminister Angela Merkel ønsker EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker velkommen til den tyske regjeringens offisielle gjestebolig i Meseberg-slottet den 10. april 2018. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / Scanpix.

 

I det alle forventer blir hennes siste periode som statsminister, minner Angela Merkel stadig mer om en «lame duck» både innenriks- og utenrikspolitisk.

Hun står stadig fjernere fra selv sine egne partifeller og allierte i Tyskland, hvor AfD er i ferd med å detronisere SPD som landets nest største parti, og på europeisk nivå er hun blitt svekket etter at finansministrene fra Nederland, Irland, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia og Litauen i et felles brev avviste tanken om mer EU-sentralisering av eurolandenes finanspolitikk.

I flere hovedsteder spekuleres det nå i om hun ikke har til hensikt å sitte ut perioden, men heller kunne tenke seg å ta over etter Jean-Claude Juncker som EU-kommisjonens president når denne går av etter EU-valgene i mai 2019, skriver Corriere della Sera. Flere analytikere mener at de åtte landene ikke ville ha tatt så klart stilling mot noe Merkel ønsket, om det ikke var blitt gitt et slags klarsignal til det.

Kan det signalet ha vært utsikter til en slags retrettstilling som kommisjonspresident?

Dette ville forlenge hennes politiske liv og gjøre det mulig å trekke i trådene for at hennes etterfølger i Tyskland blir en annen moderat og pro-europeisk skikkelse, for eksempel CDUs nye generalsekretær Annegret Kramp-Karrenbauer. Fra Brussel kan Merkel også berolige de tyske velgerne og garantere for euroens fremtid.

Merkel ville åpenbart være en sterk kandidat med mange støttespillere, men hun vinner neppe på walkover. Den italienske avisen antyder at en viktig utfordrer kan bli Det internasjonale pengefondets (IMF) sjef Christine Lagarde.

Skal Brussel bli globalistenes siste bastion, mens flere og flere medlemsstater går i en mer nasjonalistisk retning?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!