Kommentar

Jeff Koons’ «Michael Jakcson and Bubbles» (Astrup Fearnely-museet, Oslo)

De fleste samtidskunstnere skjønner sjelden innholdet i og rekkevidden av hva de lager. Blir de høyt priset for sine produkter mister de også selvinnsikten. Den amerikanske kunstneren Jeff Koons er et godt eksempel. Han tjener ufattelige summer på å produsere plastfigurer i stort format, hovedsakelig kopier fra leketøysbransjen, som i en kulturell kontekst får status av banaliteter opphøyet i annen potens. I november 2013 ble en av hans «Balloon Dog» solgt hos Christies i New York for 58,4 millioner dollar. På det tidspunkt visstnok den høyest oppnådde pris i verden for et verk av en nålevende samtidskunstner.

Jeff Koons er umåtelig populær hos samlere og investorer. Her er det store penger å tjene, og den liberale kultureliten USA, som forakter den folkelige smaken, gir investorene kunstfaglig ryggdekning for sine innkjøp. Denne gjensidige utvekslingen av kommers og kulturell arroganse utgjør det finansielle kraftfeltet for populariteten til kunstneren Jeff Koons. Det er en usmakelig business som også har fått fotfeste her i landet. I Astrup Fearnley Museet finnes det en rekke arbeider av Koons, kan her nevne keramikkskulpturen «Michael Jakcson and Bubbles», et gloret verk i hundremillionersklassen.

Det har selvsagt stått strid om Jeff Koons’ arbeider, som oftest blir de kritisert for sin folkelige tematikk og stilistiske smakløshet. Etter at han giftet seg med den ungarsk/- italienske pornoskuespillerinnen Illona Staller (Cicciolina) pumpet han ut på markedet grovkornede pornobilder med seg selv og Illona i fokus. At Jeff Koons blir beskrevet av fagfolk som en blanding av pop-kunstner og dadaist, sier oss ikke så mye om hans dekonstruksjon av kulturelle og moralske verdier. Det er på det punkt hans kunstneriske prestasjoner er betente og nedbrytende.

I det perspektivet er det oppsiktsvekkende at han vil donere et av sine verker til den franske hovedstaden, som et minnemonument over terroristangrepet i 2015. Man skjønner franskmennenes skepsis når skulpturen består av en 8 meter høy hånd som holder en bukett glorete tulipaner opp i luften. Det er ikke mye respekt og verdigheten over denne tulipanbuketten. Karakteren av billige plastikkblomster er påtrengende og smakløs, nærmest som en parodi og en fornærmelse mot de drepte ofrene og det franske folk.

Det hører med til historien at kunstneren ikke har ønsket å donere et ferdig utformet verk, som ville ha kostet noen millioner å utføre, gavmildheten strekker seg bare til ideen. Man gremmes over en slik nedrig holdning og mangel på respekt for de drepte ofrene og den nasjonale tragedien. Men som nevnt er slike oppskrytte samtidskunstnere blottet for selvinnsikt og faglig dømmekraft. I slike sårbare situasjoner viser de heller ikke tegn til å besitte moralske normer. Kunsten dekonstruerer alt menneskelig og pengefolkene finansierer prosjektet.