Nytt

Hjørnet av Schützenstraße og Bahnhofstraße i Pirmasens, Rheinland-Pfalz. Foto: Gerd Eichmann / Wikimedia Commons.

 

Et av de analytiske høydepunktene i Christopher Caldwells bok «Refleksjoner over revolusjonen i Europa», som Document gav ut for noen år siden, er forfatterens blikk for hvordan boligstrukturen på forskjellige steder som Frankrike og Sverige har bidratt til å forsterke en segregasjon som allerede lå i de kulturelle kortene: Lokalsamfunn med mange boliger som var blitt tomme på grunn av tap av arbeidsplasser, ble fylt med migranter og overlatt til seg selv.

Nå kan det se ut som om Tyskland er på vei til å gjenta Frankrikes og Sveriges tabber.

Die Welt skriver at lokal- og delstatsmyndighetene i Pirmasens, Rheinland-Pfalz, har kunngjort stans i bosettingen av flere flyktninger i byen, slik det allerede er skjedd i Freiberg, Wilhelmshafen, Salzgitter, Delmenhorst og Cottbus: Det er ikke jobb til folk som kommer uten kvalifikasjoner, og de offentlige tjenestene er overbelastet.

Men boligene er billige: Befolkningen har sunket med 20.000 personer på 20 år, arbeidsløsheten er den høyeste i delstaten etter at mange har mistet jobben i skoindustrien, og den forventede levetiden er den laveste i hele Tyskland – til tross for sin posisjon vest i landet ikke langt fra grensen til Frankrike.

Av de 42.000 gjenværende innbyggerne har 1300 flyktningestatus, mange av dem fra Syria, Afghanistan og Somalia. Ca. tre prosent høres kanskje ikke så mye ut. Migrasjonen er blitt forstått som en mulighet, sier borgermester Bernhard Matheis (CDU).

Men fremtidstroen er ujevnt fordelt. Kona til den 31 år gamle syreren Khaled Al-Ribdawe, som Die Welt har snakket med, er gravid. Skolene er overbelastet, og det er hundre personer på venteliste for å få barnehageplass. I en barnehage i sentrum har 41 av de 65 barna migrasjonsbakgrunn fra atten forskjellige land. De klarer å leke sammen uten felles språk, sier bestyrerinne Daniela Kroiß: «De finner måter å kommunisere med hverandre på.»

Den 19 år gamle syriske kvinnen Anaj Taher sier det hele er ugunstig for språktreningen. Selv taler hun utmerket tysk. Hun kom til byen mens det fortsatt bare var en knapp håndfull syriske familier der.

Hvilke piler peker egentlig oppover for Pirmasens? Hvordan ser byen ut om en generasjon? Og hvor mange europeiske lokalsamfunn vil gå samme vei?

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.