Kultur

Erle M. Kyllingmark: IDST #1 (2018)

Nå er det stor forskjell på malte naturskildringer og fotografiske avbildninger. I et maleri blir motivet synliggjort ved hjelp pensel, farger og et skapende blikk, mens fotografiets motiv er reproduksjon på teknikkens premisser, enten den er analog eller digital. Det forhindrer ikke at fotografiet kan inneholde en rekke estetiske elementer, f.eks. komposisjon, perspektiv, belysning og fargevalg, som kan forvandle naturinntrykket til et poetisk fortettet bilde.

I møtet med Erle M. Kyllingmarks fotografier i Galleri A dukker det opp en ny vri på naturskildringen. Hun eksponerer tre ulike naturutsnitt over hverandre slik at det oppstår tre forskjellige sjikt i billedrommet. Det er nennsomt gjort, med innlevelse og stor sans for tilpasning. Effekten er et flerdimensjonalt naturinntrykk, som tenderer mot større dybde og rikere stemning, om det lykkes. Men det hele avhenger av naturutsnittene og samordningen dem imellom.

Det krever selvsagt ikke bare fotografisk kontroll og styring, men i større grad en kunstnerisk forståelse av hvilke naturutsnitt som emosjonelt passer sammen og kan utvide bildets visuelle fylde. I flere av bildene ser vi at Kyllingmark har teften, men også at hun bommer når hun fusjonerer utsnitt som svekker dybdedimensjonen og de poetiske ansatsene. De duse overgangene blir for skarpe eller fremtrer som fremmedelementer. Det er tydelig at kunstneren selv ikke har god nok estetisk dømmekraft når hun velger hvilke naturutsnitt hun vil eksponere.

Allikevel har metoden et stort potensial i seg til å skape vakker naturpoesi på fotografiets premisser. Flere av Kyllingmarks bilder bekrefter dette, slik de inviterer betrakteren til en fredfull vandring inn i naturerfaringens billedskapte skjønnhet. Men her må kunstneren holde styr på stemninger og naturutsnittets egenart. Samordningen må være velbegrunnet og utprøves med henblikk på en forsterkende fylde,

Galleri A:
Erle M. Kyllingmark, foto/c-prints
Varer fra 7/2 til 4/3, 2018