Kultur

Kristian Evju er et nytt navn i det norske kunstfeltet. Skjønt han har mønstret sine bilder flere steder i Norge tidligere, er han nok mer kjent i England, der han har bygget seg opp en profesjonell karriere som billedkunstner.

Men nå kan altså Oslo-publikumet se et bredt utvalg av hans arbeider i Galleri Semmingsen på Tjuvholmen, i et område med mange private gallerier, og selvsagt Astrup Fearnley museet som det kunstneriske lokomotivet i dette arkitektonisk kompakte bygningsmiljøet.

Kunstneren Kristian Evju har fått sin utdannelse ved Edinburgh College of Art, og har vært bofast i Storbritannia siden 2003. I løpet av de årene har han kommet inn i viktig miljøer, og jevnlig vist arbeider som har gitt ham priser og en stigende prestisje. Evju er en figurativ kunstner med et særegent formuttrykk, som er utviklet på bakgrunn av fotografiske forelegg, hovedsakelig i svart/hvitt sjangeren. Det sier seg selv at fremstillingsformen er detaljert, nærmest hyperrealistisk og til forveksling likt fotografier.

Tittelen på denne mønstringen av tegninger og malerier er «Machination», et nokså uklart begrep, i alle fall i denne sammenheng, som kan bety noe i retning av en kunstnerisk strategi med dubiøse hensikter. Til tross for bildenes eksakte og presise utforming er meningsinnholdet påfallende flertydig og gåtefullt. Man kan si at Evjus kunstneriske strategi spiller på en visuell dialektikk mellom formens presisjon og innholdets uklarhet, som samtidig blir presentert, på bildets nivå, med en delikat og utstudert, estetisk overflate.

Det er noe klinisk og glattslikket over Evjus tegninger og malerier, som om motivets mennesker og gjenstander bare lever sitt liv i den visuelle overflaten. Slik motivets ulike aktører er hentet herfra og derfra og sammenstilt på en ny måte, i en ny kontekst, får vi en dekonstruert meningsdimensjon som bare fungerer i bildets overflate. Tydeligvis for å markere en eller annen samfunnskritisk vri, men alt synes allikevel å handle om overflate. På det punkt siterer han Andy Warhol: «Det er kun overflate», (hentet fra et intervju med Evju i Magasinet Feelgood ). Sitatet er treffende, men setter også Evjus billedkunst inn i en langt større kontekst enn popkunsten.

For her trekkes vi rett inn i det postmoderne kraftfeltet, der all kommunikasjon handler om «det vesentlig overfladiske». Alle de franske, postmoderne tenkerne har gnagd på denne tematikken, men mest relevant i denne sammenheng er den italienske filosofen Mario Perniola, som med sitt begrep «simulacrum» (gjøglebilde), dekonstruerer bl.a. kunstens visuelle virkelighet. At kunsten skulle kunne uttrykke dype tanker og innsikter, er en illusjon, som politisk sett er reaksjonær.

Det er altså ingen grunn til å tro på vår visuelle virkelighet, heller ikke billedkunstens virkelighet. Kristian Evjus tittel «Machination» er faktisk treffende for kunstnerens postmoderne estetikk og formuttrykk. Hans tegninger og malerier er gjennomsyret av den postmoderne tenkningens overflate-tenkning, men de er utført med stort talent og profesjonelt håndverk. Det er imponerende. Men bildene er som skreddersydd for dagens designskapte interiører, og de passer som hånd i hanske til moteriktige stuer, kjøkken og bad.

 

Galleri Semmingsen:
Kristian Evju, malerier og tegninger
Varer fra 30/3 til 23/4, 2017