Sakset/Fra hofta

Under tittelen «Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?» kjølhaler Aftenpostens Therese Sollien Ole Torps intervju med Terje Tvedt.

Det var en selsom opplevelse å se Ole Torp intervjue Terje Tvedt på NRK denne uken. Det er ikke fordi Tvedt behøver å behandles med silkehansker – det gjør han ikke. Hans siste bok, Det internasjonale gjennombruddet, har solgt formidabelt til faglitteratur å være. Snart skal den trykkes i et fjerde opplag.

Torps intervju med Terje Tvedt kunne ikke illustrert Tvedts poeng på en bedre måte, skriver Sollien.

Hun understreker at Tvedt står saklig og akademisk støtt, og absolutt tåler motstand:

Men hva slags motstand man gir sitt intervjuobjekt, betyr likevel noe. Og i dette intervjuet var motstanden preget av avbrytelser, retoriske stikk og personangrep.

Sollien viser til hvordan Torp velger å starte intervjuet:

– Si meg, er innvandring en trussel mot det særegne norske, spør Torp og setter tonen for intervjuet.

Litt rart åpningsspørsmål, kunne man mene, ettersom boken i liten grad handler om dette. Pertinent nok svarer Tvedt et kontant nei, og legger til at det ikke er dette han er opptatt av. Han er derimot opptatt av hvordan staten Norge antok en ny identitet på kort tid og gikk fra å bedrive et nasjonalt statsbyggingsprosjekt til et internasjonalt et.

Torp skiller ikke mellom er og bør, mellom det normative og det deskriptive, påpeker Sollien:.

Tvedt har skrevet en bok om hva som har skjedd, ikke hva som burde ha skjedd. Men det er klart: Det er mer interessant å gjøre dette til en normativ og personlig diskusjon. Hva mener Tvedt egentlig? Er bistand feil? Er innvandring uheldig?

Torp foretrekker å snakke «om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i», skriver Sollien, istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion».

Og slik blir Torp et skoleeksempel på hva boken advarer mot:

Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

 

Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?