Gjesteskribent

NTB-artikkelen Har tatt Donald Trump i 2.140 usannheter og villedende påstander videreformidler den berømmelige faktasjekken til Washington Post, som hevder å ha arrestert den amerikanske presidenten i et eventyrlig høyt antall faktafeil.

At Trump ofte farer med unøyaktigheter skal ikke undertegnede argumentere mot, men kan slike svimlende sifre virkelig stemme?

Det avhenger først og fremst av hvordan man forstår «2.140 usannheter og villedende påstander».

Washington Post ramser opp Trumps åtte «most repeated claims», som de mener er falske eller misvisende. Her fremgår det at noen av Trumps påstander er tatt med hele 95, 62, 61, 57, 50, 44, 33 og 26 ganger hver.

Om man regner i unike usannheter, fremfor å stykke disse opp i alt fra 2 til 95 usanne påstander, er man selvsagt ikke lenger i nærheten av 2.140 feil. Det skyhøye nummeret følger altså direkte av dette metodevalget.

En enda mer presserende problemstilling, er faktasjekkernes troverdighet når det kommer til vurdering av sannhetsgrad. Under den amerikanske valgkampen skrev jeg artikkelen Faktasjekk av faktasjekkerne. Det var sjokkerende enkelt å finne tilfelle etter tilfelle der Trump-utsagn som kunne dokumenteres som sanne eller delvis sanne hadde blitt kategorisert som falske av PolitiFacts.

Denne gangen ønsker jeg imidlertid å undersøke et mer representativt utvalg, så leserne kan se at det ikke bare bedrives håndplukking av faktasjekkernes verste øyeblikk. La oss dermed utforske samtlige av de åtte «most repeated claims» – trukket frem av Washington Post selv – som til sammen visstnok utgjør omkring 425 usannheter (og egentlig en god del mer, som vi skal se).

(En kan kanskje allerede se de store følgene av metodologien som ligger til grunn, om disse 8 usanne påstandene alene får deg nesten en fjerdedel av veien til 2.000 usannheter.)

 

Usannhet #1 (telt minst 95 ganger): Trump nevner markedet

Den Trump-påstanden som er telt med flest ganger – 95 i skrivende stund – er gjengitt under:

Og dette er første del av dommen til Washington Post:

«This is a flip-flop for Trump. Before he was elected, he dismissed the stock-market performance under Obama as artificial and a bubble.»

Med andre ord: Hver gang Trump overhodet nevner den positive markedsutviklingen – som er empirisk helt reell – blir han fersket i en ny usannhet fordi han før presidentskapet kalte markedsveksten under Obama for en kunstig boble.

Nei, jeg overdriver ikke. Bare i den siste tiden har Trump blitt tatt i flere «usannheter» utelukkende fordi han påpeker hvordan det går med aksjemarkedet:

Er det virkelig hvordan en seriøs, objektiv faktasjekk fungerer? Snakker man usant mange titalls ganger ved å snakke sant? Lyver Trump hver gang han viser til reelle tall?

Her kommer den andre delen av dommen til Washington Post, som for øvrig ikke motbeviser den empiriske markedsutviklingen som Trump stadig nevner:

«Moreover, the U.S. rise in 2017 was not unique. When looking at the Standard & Poors 500-stock index, its clear U.S. stocks havent rallied as robustly as their foreign equivalents. Moreover, with each 1,000-level increase, the accomplishment gets increasing less impressive.»

Her er selvsagt implikasjonen at markedsforventninger, enorme kutt i reguleringer og en massiv skattereform ikke har bidratt noe til de positive markedstrendene. Det er i tilfellet en tolkning – og en ganske merkelig en som sådan – og ikke noen objektiv faktasjekk.

Vi tar uansett Washington Post på ordet og sammenligner den amerikanske S&P 500-indeksen (gul under) med de to mest naturlige sammenligningspunktene – Stoxx Europe 600 (Europa, blå) og S&P/TSX Comp (Canada, rød). Data er hentet fra Bloomberg:

Veksten har ikke vært «like robust» i USA som hos sine «utenlandske ekvivalenter», der har Washington Post helt rett, men later til å ha vært betraktelig bedre. Etter at Trump ble president, vel og merke.

 

Usannhet #2 (telt 50+++ ganger): Trump nevner arbeidsledigheten

Neste påstand er også helt empirisk korrekt, likevel er den faktasjekket som gal hele 50 ganger:

Det er riktig – hver gang Trump nevner den faktiske arbeidsledigheten i landet han er president for, så legger faktasjekkerne til enda en feil. Fordi han sådde tvil om den offentlige arbeidsledighetsstatistikken før han ble president.

Med andre ord sprer Trump usannheter hver gang han snakker sant også her.

Nei, jeg overdriver ikke heller denne gangen. Bare se på alle «usannhetene» Trump ifølge Washington Post spredte mellom for eksempel 7. og 23. november, rett og slett for å referere til et ubestridelig empirisk faktum:

Det er verre enn som så. Følgende påstand er i tillegg telt som feil i en egen kategori 11 ganger, igjen etter logikken om en «flip-flop» om offentlig arbeidsledighetsstatistikk fra Trump:

Trump forholder seg til korrekt arbeidsledighetsstatistikk også i denne sammenhengen, noe Washington Post sier de er «pleased» for, likevel arresteres han altså i 11 feilaktigheter i tillegg til de 50 overfor.

Og dersom vi holder oss til temaet arbeidsledighet, har en annen empirisk korrekt statistikk blitt faktasjekket feil 10 ganger på toppen av dette igjen:

Trump nevner at USA har fått 2 millioner flere jobber *siden valget*, fremdeles blir han tatt i feil ytterligere 10 ganger fordi ikke alle de 2 millionene jobbene ble skapt *etter at han tiltrådte som president*.

Altså har Trump fått det feil drøssevis av ganger ekstra, skal vi overbevises om, fordi Washington Post følte for å faktasjekke et annet utsagn enn det empirisk sanne utsagnet Trump faktisk kom med.

Eller se på denne lekkerbiskenen, som rett og slett er Washington Post som begynner å argumentere som demokrater mot et annet ubestridelig faktum – at folk går tilbake til arbeid med en fallende arbeidsledighet:

 

I desember 2017 kunne Washington Post som en bonus fastslå at arbeidsledigheten blant «hispanics» ikke var historisk lav, slik Trump hadde hevdet. For å motbevise Trump, refereres det til det andre kvartalet av 2006 og 2017 henholdsvis:

Men om man henter frem statistikk fra Bureau of Labor Statistics, viser det seg at Trump hadde helt rett. Det siste kvartalet av 2017 hadde beviselig lavere arbeidsledighet blant hispanics enn det andre kvartalet av både 2006 og 2017:

Om dette ikke er tilfredsstillende nok, kan en gjerne også studere hva CNN skrev 8. desember 2017, samme dag som Trumps påstand:

«Ivanka Trump says Hispanic unemployment is at its lowest rate ever. She’s right.

[…] The Hispanic unemployment rate fell to 4.7% last month, down from 4.8%. Overall U.S. unemployment remained at 4.1%, a 17-year low. The Labor Department has unemployment data broken down by race and ethnicity dating back to 1973.»

Denne gangen gjemmer ikke engang faktasjekkerne seg bak unnskyldningen om en «flip-flop». De gjør bare en skikkelig skivebom.

Bør det ikke være et minstekrav at faktasjekkere er mer presise enn dem de er satt til å vurdere?

 

Usannhet #3 (telt minst 26 ganger): Trump kommer med korrekte tall om den korporative skatteraten

Trump baserer seg her på reelle tall. Business Insider refererte i april 2017 til offentlig statistikk over den korporative skatteraten blant OECD-landene:

Den korporative skatteraten etter skattereformen faller til 21 prosent, definitivt i det nedre sjiktet.

Washington Post kontrer med at USA har «one of the highest statutory corporate tax rates in the world», impliserende at Trump er upresis med ordvalget «highest». Det er derimot Washington Post som er upresise her, da Trump snakket om den høyeste i «the developed world», ikke «in the world».

De kan gjerne bruke den *effektive skatteraten* som trumfkort – der har forresten USA også vært en tungvekter om en ser på følgende CBO-rapport – men det betyr fremdeles ikke at Trump baserer seg på feilaktigheter idet han snakker om *skatteraten*.

 

Usannhet #4 (telt minst 33 ganger): Trump gjentar usannhet #3 – bare mer upresist

Her har vi et tilfelle – eller rettere sagt 33 tilfeller – av at Trump støtter seg til de korrekte OECD-tallene om den korporative skatteraten, men mer upresist bruker den generelle ordlyden «we are the highest-taxed […] country». Han baserer seg igjen på riktige tall, men den manglende presisjonen i språkbruken, som fører til en generalisering av påstanden utover hva faktaene kan støtte opp under, gjør utsagnet misvisende.

 

#Usannhet 5 (telt minst 57 ganger): Trump gjentar feilen i usannhet #4

Spørsmålet her er hva slags datasett man opererer med. Vi vender tilbake til den korporative skatteraten. Om vi forholder oss til denne, er ikke Trump helt ute på viddene (fra tradingeconomics.com):

Som Fortune dessuten skriver:

«The president and his fellow Republicans in Congress propose cutting the top corporate tax rate to 20% from 35%. If they succeed, it would be the largest American corporate tax cut since the modern corporate tax began more than a century ago.

As proposed by the Republicans, the corporate rate would fall 43%, compared with the second-largest such cut of 26% under Republican President Ronald Reagan in the 1980s.»

De fortsetter deretter med å beskrive at de individuelle skattekuttene ikke er i nærheten av å være de høyeste i USAs historie, og at Trump derfor tar feil ved å snakke mer generelt om the «biggest tax cut in U.S. history».

Hver gang Trump sier at skattereformen er den mest signifikante i USAs historie, eller at den går lengre enn skattekuttene under Reagan, har han altså rett om man ser på den korporative skatteraten, galt om en ser på personskatten. Det er også personskatten Washington Post kan bruke til å dementere Trumps skryt av skattereformen, og til å ta ham i mange titalls flere usanne påstander.

Til sammen resulterer Trumps utblåsninger om USAs høye skatterater på grunnlag av OECD-tallene om selskapsskatten, dekket i usannhet 3, 4 og 5, i minst 117 usannheter.

 

Usannhet #6 (telt minst 44 ganger): Trump klager over Russland-storyen

Dette er klassisk Washington Post. De viser til bevisene for en *generell russisk innblanding i valget* i en faktasjekk av Trump-benektelser av en *Trump/Russland-sammensvergelse* – to separate spørsmål.

Washington Post stokker også sammen de to kortene for å bortfeie Trumps anklage om at det er noe «Democratic-inspired» på gang her. Som om den omstridte Steele-rapporten ikke var finansiert av Demokratene, noe Washington Post selv har rapportert.

Til stadighet faktasjekkes Trump feil om *Russland-sammensvergelsen* med utgangspunkt i en *generell russisk innblanding i valget*:

Som Washington Post innrømmer når de i det minste prøver å holde seg til saken: «Whether or not there was collusion is still under investigation.» Ja vel, så hvorfor ta Trump i feil hver gang han benekter en sammensvergelse?

Så er det tilfeller der Trump faktisk snakker om Russlands innblanding i valget generelt, og da er akkurat denne faktasjekken mer relevant:

Om vi holder oss til temaet, er det fascinerende at Trump blant annet blir tatt for ytterligere 7 usannheter for sine angrep på Steele-rapporten, selv om Washington Post innrømmer at den inneholder «salacious elements»:

En del av feberfantasiene i rapporten er plukket fra hverandre av blant andre Newsweek. Det er et tankekors at sannhetens selverklærte voktere forsvarer lite pålitelige dokumenter i det øyemed å ta Trump i enda flere «feil».

Igjen virker det ganske enkelt som at Washington Post prioriterer oppblåsing av antallet usannheter fra Trumps side over journalistisk presisjon.

De kommer derimot plutselig med en langt mer offensiv respons på tampen av 2017, da de refererer til alle tilfeller av «interaksjon» mellom kampanjen og russerne:

Hva de ikke klarer å vise til, er interaksjoner av sammensvergelse.

I deres artikkel All the known times the Trump campaign met with Russians finner man i hovedsak samtaler om å sette opp et fremtidig møte med russiske myndigheter og Vladimir Putin, som særlig rådgiveren George Papadopoulos (med ansvar for blant annet å bedre relasjonene til Russland) var en pådriver for. Forsøkene ble møtt av en kald skulder innad i kampanjen:

«When other advisers expressed concern, Clovis wrote, “We thought we probably should not go forward with any meeting with the Russians until we have had occasion to sit with our NATO allies.”»

Hele prosessen mot å sette opp kommunikasjonskanaler med russerne kan antyde – og dette er elefanten i rommet – at det ikke allerede fantes noe samarbeid. Og det å sette opp kanaler for fremtidig diplomatisk kontakt er naturligvis ikke det samme som en sammensvergelse. Som Reuters har konkludert om kommunikasjonen mellom kampanjen og russerne:

«The people who described the contacts to Reuters said they had seen no evidence of wrongdoing or collusion between the campaign and Russia in the communications reviewed so far.»

I et NBC-intervju innrømmet i fjor tidligere nasjonale etterretningssjef James Clapper (2010-2017) at han ikke hadde sett noe bevis for en sammensvergelse. Det samme gjorde ifølge USA Today tidligere CIA-direktør John Brennan (2013-2017) under en åpen høring. De har begge selvsagt langt bedre innsyn i etterforskningen enn allmennheten. Begge ble nominert av Barack Obama.

Den viktigste episoden hittil, er og forblir de inkriminerende omstendighetene rundt Trumps sønn, Donald Trump Jr., mellom 3. og 9. juni 2016.

Han svarte «I love it» på en mail fra en tilfeldig brite ved navn Rob Goldstone, som hevdet å sitte på skadelig informasjon om Hillary Clinton fra Russlands «Crown prosecutor». Trump Jr. arrangerte da i all hui og hast et møte med den russiske advokaten Natalia Veselnitskaya, selvsagt ingen statsadvokat. Hun benyttet anledningen til å bedrive lobbyvirksomhet mot the Magnitsky Act.

Også dette antyder at det ikke allerede forelå et samarbeid. På den annen side beviser det langt på vei at Trump Jr. var mottagelig for skadelig informasjon om Clinton fra Russland, herunder i form av økonomiske dokumenter som ikke materialiserte seg.

Det beviser ikke konspirasjonsteoriene, men er i seg selv ganske alvorlig.

 

Usannhet #7 (telt minst 62 ganger): Trump nevner at selskaper investerer i USA

Washington Post trekker frem at Trump tar æren for investeringer av Foxconn og Ford, selv om de hadde investeringsplaner, eventuelt vurderte å investere, før Trumps presidentskap. Med utgangspunkt i noen caser, blir Trump tatt i nye feil hver gang han mer generelt sier at jobber kommer tilbake til USA, eller at selskaper investerer i landet:

At republikanernes mer skatte-, byråkrati- og reguleringsfiendtlige politikk ikke legger til grunn for flere investeringer i landet, er et riktig så interessant premiss. Det er dessuten et som er sterkt ideologisk ladet.

Washington Post har lite troverdighet også her. I en faktasjekk av Trumps State of the Union-tale har de for eksempel forsøkt å frata skattereformen æren for Apples nylige investeringer i USA:

«Apple announced a five-year investment plan in January, which includes $30 billion in capital expenditures and roughly $275 billion in domestic spending. This represents the bulk of its $350 billion investment plan. But the company did not say whether these moves were long in the planning or spurred by the tax changes.»

Dette kom etter at administrerende direktør for Apple, Tim Cook, i et intervju med appleinsider.com hadde vært veldig åpen om at skattereformen spilte en større rolle i beslutningen:

«Let me be clear, there are large parts of this that are a result of the tax reform, and there’s large parts of this that we would have done in any situation,» Cook said.

Jarvis suggested President Trump’s tax bill is a «huge windfall» for Apple, a statement Cook did not directly refute.

«There are two parts of tax bill, there’s a corporate piece and an individual piece,» Cook explained. «I do believe the corporate tax side will result in job creation and a faster growing economy.»

Og følgende «misvisende påstand», også relatert til temaet om å tiltrekke jobber til USA, er Trump fersket i overveldende 23 ganger:

Washington Post finner tilsynelatende ikke noe faktuelt feil ved selve utsagnet, så dermed klager de over at Trump, som enhver annen forretningsmann, er motivert av søken etter profitt.

Om man mener Trump opptrer *hyklersk* ved å forholde seg til markedsrammer han ønsker endret, står man fritt til å gjøre det. Det betyr ikke nødvendigvis at han snakker *usant*. Faktasjekkere skal gjøre faktavurderinger, ikke verdivurderinger.

 

Usannhet #8 (telt minst 61 ganger): Trump klager over Obamacare

Trump mener at Obamacare er dødt «over a period of time», det mener ikke Washington Post. Da oppstår spørsmålet hva som menes med begrepet «dødt».

Det individuelle mandatet, en sentral del av Obamacare, forsvinner i 2019. Det er da et tolkningsspørsmål om Obamacare ligger på dødsleiet eller ei. Det overlever i hvert fall ikke i sin opprinnelige form, selv om det på den annen side er mange aspekter av Obamas helsereformer som overlever.

Washington Post går selvsagt mye lengre enn slikt sofisteri. Om Trump så klager over Obamacare, blir han nemlig også felt av faktasjekkerne i denne kategorien:

Må man støtte opp under Obamacare, og avstå fra å klage over ordningen, for ikke å bli tatt i feil av Washington Post? I så fall: Produserer de faktasjekker eller debattinnlegg?

 

Konklusjon

Det virker som om faktasjekkerne har en tidvis veldig sterk vinkling mot Trump. Det står de selvsagt fritt til å ha, men hvorfor fortsetter de da å seile under det falske flagget «objektiv journalistikk»?

Husk at denne artikkelen har sett på hva som skulle være Trumps mest uærlige øyeblikk, og casene er møysommelig plukket ut og løftet frem av massemedias egen faktasjekker-elite. Men selv på et slikt territorium, og stilt opp mot en påstått lystløgner, er det de som fremstår som mest tendensiøse i sin omgang med sannheten.

Selv pressens forsøk på faktasjekker bærer preg av venstrevridde tolkninger og argumenter, fremfor objektive faktakriterier. Er det da så underlig at tilliten til dem i enkelte kretser begynner å bli rimelig tynnslitt?

 

Denne teksten tok for seg 481 påståtte usanne eller misvisende påstander fra Trump