Kommentar

Videoen er et tastetrykk unna. 12. mars: Coronavirus: Biden Slams Trump’s ‘Xenophobic’ Europe Travel Ban, Says He’ll ‘Lead With Science’

Etter den første amerikanske presidentdebatten sendte NTB ut en «faktasjekk»-artikkel. Den skulle oppskriftsmessig ha det til at den amerikanske presidenten hadde fyrt av løgner i maskingeværfart.

I NTB-artikkelen trekkes tre påståtte Trump-løgner fram. Den første hadde å gjøre med hans administrasjons flyrestriksjoner som respons på koronaviruset, og Joe Bidens fordømmelse av dette:

Trump hevdet (…) at Biden ikke ønsket å nekte innreise fra Kina. AP fastslår i sin faktasjekk at Biden aldri har gått ut mot Trumps beslutning om å innføre reiserestriksjoner mot Kina.

Bare timer etter at reiserestriksjonene fra Kina ble annonsert, skrev imidlertid Biden følgende tweet:

Riktignok nevnes ikke restriksjonene konkret i tweeten, men disse var dagens store nyhet, og valget av ordene «hysteria», «xenophobia» og «fear-mongering» i kontekst av Trumps koronahåndtering, tyder på at det var nettopp dette han siktet til. Først i mars begynte Trump å bruke terminologien «Kina-viruset», så det var ikke dét Biden reagerte på.

Biden fordømte også Trumps støtte til «reaksjonære reiseforbud» under ebolaepidemien i en korona-kommentar i USA Today, bare dager før restriksjonene ble innført. Biden skrev i kommentaren at «sykdommer ikke stopper ved grenser eller murer», et klart signal om hva han mente om tiltakene som var under diskusjon.

I en tale 12. mars, samme dag som Trump-administrasjonen stanset flytrafikken fra Europa, gikk Biden eksplisitt ut mot reiserestriksjoner. Dette stikk i strid med venstre-lenende publikasjoners senere hardnakkede påstander om at han aldri var imot tiltak av denne typen:

 

Samme dag fordømmer Biden innreiserestriksjoner både fra Europa og «enhver annen del av verden» på Twitter:

En kan dermed få inntrykk av at det er faktasjekkerne og NTB som villeder – igjen.

Også deler av pressen var i krigsmodus etter innføringen av flyrestriksjonene. CNN omtalte tiltaket som «stigmatiserende», og mente til og med at det ville øke sannsynligheten for dødsfall. I ettertid har de hamret løs på Trump for å ha agert for sent.

Den andre angivelige løgnen hadde å gjøre med Trumps skattebidrag:

I debatten hevdet Trump også at han betalte «millioner av dollar» i skatt i 2016 og 2017. Det riktige, skriver avisa New York Times, er at Trump betalte 750 dollar i føderal inntektsskatt begge år.

Avisa har fått tilgang til Trumps selvangivelser, dokumenter som Trump selv har nektet å offentliggjøre. I debatten lovte Trump for øvrig at selvangivelsene vil bli lagt fram.

Det er prematurt å fastslå at Trump lyver eller snakker sant før de endelige bevisene ligger på bordet. New York Times er ikke fremmed for spredningen av falske historier og konspirasjonsteorier, og deres påstander alene er dermed ikke tilstrekkelige som bevis.

For eksempel var de en av de mest aktive sprederne av den falske historien om at den amerikanske presidenten var en hemmelig russisk marionett plantet for å underminere landet innenfra, og at russerne flere år i forveien hadde samlet kompromitterende informasjon om realitykongen under forberedelsene til operasjonen. Etter en omfattende offisiell etterforskning som varte i nærmere to år, konkluderte Mueller-rapporten med at det ikke fantes noen bevis for en slik sammensvergelse.

Både New York Times og store deler av hovedstrømspressen for øvrig støttet i over to år altså opp om en mye villere konspirasjonsteori enn hva «birther»-bevegelsen (som sådde tvil om Barack Obamas fødeland) gjorde. Dette så de kunne stille den demokratisk valgte lederen av den frie verden for riksrett.

Den tredje påståtte Trump-løgnen som nevnes i NTB-artikkelen, er hans frykt for at poststemmer øker risikoen for valgfusk. Trump har vært en skyteskive for dette i flere måneder, og NTB fortsetter kjøret:

Trump brukte også debatten til å gjenta sin bekymring knyttet til valgfusk i forbindelse med bruk av poststemmer. Ifølge ham vil dette føre til «fusk som du aldri har sett før».

AP mener presidenten overdriver faren og viser til at eksperter gjentatte ganger har sagt at det ikke fins noen tegn på utbredt fusk i forbindelse med poststemmer.

Det samme er blitt understreket av føderale myndigheter, påpeker AFP, som blant annet viser til en twittermelding fra Ellen Weintraub i valgkommisjonen FEC i mai.

«Det fins simpelthen ingen basis for konspirasjonsteorien om fusk med poststemmer», skrev hun.

At Trump overdriver er én ting. At det er en «konspirasjonsteori» at poststemmer bærer med seg en risiko for valgfusk, er noe ganske annet.

Øverst til venstre i bildet under er en oversikt, laget av organisasjonen International IDEA, over hvilke europeiske land som hadde forbudt innenlandske poststemmer tidligere i år. Landene som er farget blått, tillot ikke valgmetoden.

Availability of Special Voting Arrangements in Europe, International IDEA, 2020. Researched and compiled by Anika Heinmaa.

Som John R. Lott ved Crime Prevention Research Center bemerker i en grundig gjennomgang, har de fleste land forbudt innenlandske poststemmer på grunn av evidensbaserte bekymringer for eller tidligere erfaringer med valgfusk knyttet til en slik valgmetode.

Baserer valgkommisjonene i disse landene seg på konspiratorisk tenkning?

Lott bemerker at det i år blir gjort unntak i enkelte land grunnet Covid-19, eksempelvis i Frankrike, som la ned forbud mot ordningen i 1975, etter å ha opplevd utbredt valgfusk. Poststemmer ble den gang stjålet og kjøpt. Velgere stemte flere ganger, og det ble stemt i døde borgeres navn.

Den konservative tenketanken Heritage Foundation har kartlagt 1298 tilfeller av valgfusk i USA. De beskriver at poststemmer er sårbare for tyveri, manipulasjon, forfalskning eller tvang. Som organisasjonen presiserer, er ikke databasen ment som noen uttømmende oversikt, snarere som et datautvalg som dokumenterer hvordan valgintegriteten på ulike måter kan krenkes.

Progressive Brennan Center har samlet flere studier og undersøkelser som viser at valgjuks forekommer svært sjelden i USA. Washington Post fant for eksempel kun fire tilfeller av fusk i 2016-valget, i en undersøkelse som tilhengere av poststemmer ofte siterer for å dempe frykten.

Fravær av bevis er dog ikke bevis for fravær. En studie av den konservative tenketanken The Government Accountability Institute (GAI) sporet opp mange tusen sannsynlige tilfeller av dobbeltstemmer alene samme valgår.

92.000 poststemmer i 2016-valget, og 67.000 i mellomvalget i 2018, ble videre forkastet av amerikanske valgmyndigheter grunnet mistanke om forfalskning. Pew-instituttet avdekket i 2012 dessuten et system svært sårbart for valgfusk, hvor «24 millioner velgerregistreringer i USA – én av åtte – ikke lenger er gyldige eller har betydelige unøyaktigheter.»

Under visse omstendigheter skal det ikke så mange stemmer til for å svinge et valg, selv i et land av USAs størrelse. Særlig i 2000-presidentvalget ble det uhyre tett løp mellom George W. Bush og Al Gore i enkelte amerikanske vippestater. Bare 537 stemmer skilte kandidatene i Florida, som avgjorde hele valget, og 366 stemmer i New Mexico.

Det finnes altså legitime grunner til å uroe seg for juks med poststemmesedler, selv om utbredelsen av dette forblir et hett stridstema.

Etter visepresidentdebatten mellom Mike Pence og Kamala Harris sendte NTB ut nok en artikkel som ukritisk gjenga amerikanske «faktasjekkere» solid ute på venstresiden av det amerikanske ordskiftet.

I artikkelen gjentas påstanden om at Biden aldri kritiserte innreiseforbudet fra Kina som fremmedfiendtlig.

Det hevdes også at det var feilaktig av visepresident Pence å gi Trump-administrasjonen så store deler av æren for nedkjempelsen av IS. Det var det nemlig de lokale bakkestyrkene som i hovedsak stod for.

De lokale militsene stod utvilsomt for en viktig del av innsatsen, men å diskreditere Trump-administrasjonens suksessfulle militære strategi er under pari, og er bare nok et eksempel på at venstrevridde analyser, talking points og meningsytringer forkles som objektive «faktasjekker».

De amerikanske bombeangrepene mot IS ble kraftig intensivert etter Trumps tiltredelse i 2017. Bare det året gjennomførte USA 10.722 luft- og artilleriangrep mot terrororganisasjonen i Syria og Irak. Trump-administrasjonen satte også inn hundrevis av marinesoldater mot IS-hovedkvarteret. Kalifatet mistet det året nesten alle sine territorier.

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: