Sakset/Fra hofta

Kjendisadvokat, AP-mann og avgått byråd for næring og eierskap Geir Lippestad liker, som de fleste av oss – penger. Han er også veldig flink til å tjene penger og investerer gjerne i fast eiendom. Det er en god idé. Document har tidligere presentert en liten oversikt over noen av eiendommene hans i inn- og utland.

En ting er å ta seg godt betalt som advokat, men det spørs om han ikke nå er litt for grisk på skattebetalernes bekostning. Rett før jul ble det kjent at han svært betimelig valgte å trekke seg som byråd akkurat når nettet begynte å snøre seg rundt ham som følge av hoderullingen i kjølvannet av den store korrupsjonssaken i Boligbygg.

Direktøren måtte gå, styret ble byttet ut, mens fagbyråd Geir Lippestad plutselig fant ut at han heller ville være advokat enn politiker. Stikk i strid men det han uttalte til VG rett etter at han fikk jobben av Raymond Johansen i 2015. «Det er politikk jeg vil bli husket for»

Det er selvsagt lov å skifte mening. Særlig når det etter hvert kan bli vanskelig å svare på spørsmål om hva han visste og burde ha visst om Boligbyggs kjøpekåte strategi og elendige rutiner. Men det er en annen sak.

Som byråd i Oslo gjennom drøye to år har Lippestad stor innsikt i byrådets planer. Kunnskap og innsikt som næringsdrivende trolig vil være interessert i å betalt godt for. Derfor fikk både han og advokatfirmaet hans 9 måneders saksforbud.

Selvsagt fikk Lippestad og advokatfirmaet hans saksforbud. Det gjør det umulig for Lippestad å tjene penger på saker der Oslo kommune er part, enten som oppdragsgiver eller motpart, noe han problematiserte i en epost til kommunen:

Lønnskompensasjon? Hvilken praksis? Er du morsom? Honnør til Dagbladet som gravde frem saken som er svært underholdende for alle som liker at topp-politikere blir tatt på fersken når de prøver seg.

Særlig er det underholdende når Lippestad, som den skarpskodde advokaten han trolig er, må ringe byrådslederens kontor for at de skal forklare ham hva som egentlig står i brevet fra Karanteneutvalget;

– Jeg fikk et muntlig svar, og en avklaring på at jeg ikke har noe generelt forbud mot å jobbe som advokat. Det er kun snakk om en sakskarantene som kun gjelder meg. På bakgrunn av dette har jeg ikke søkt om kompensasjon, forklarer Lippestad.

Han ville selvsagt heller ikke fått lønnskompensasjon om han hadde søkt. Alt dette sto i Dagbladet, men det som er minst like interessant er en liten detalj som avisen ikke valgte å følge opp; Fra mars i år vil Lippestad gå tilbake til sin gamle jobb, som advokat i sitt eget advokatfirma.

Fra mars? Når i mars? Første? Sjette? Kanskje mandag nittende, på dagen tre måneder etter at han gikk av som byråd? Da nyheten om at han trakk seg ble kjent fortalte han at han lenge hadde hatt lyst til å gi seg.

Da blir spørsmålet: hvorfor starter han på jobb som advokat i sitt eget advokatfirma først tre måneder etter at han ga seg som byråd?

I avskjedssøknaden skrev han at dato for tiltredelse i sin nye (dvs gamle jobb) var «uavklart pt i løpet av vinter/vår»

En ting er helt sikkert. Geir Lippestad var ikke nødt til å vente til mars med å starte som advokat i sitt eget firma. Han kunne ha startet den 20.desember om han ville. Årsaken til forsinkelsen er i hvertfall ikke at advokatfirmaets nettside må oppdateres først, for der glimrer han allerede med sitt nærvær.

Kan det ha med etterlønn å gjøre, eller tre måneders betalt ferie om du vil? Litt tid til å varme kroppen i Floridas solskinn når dagene i Norge er korte og kulda setter inn.

I Oslo kommunes reglement står det:

Lippestad har som byråd fått 90 % av det en statsråd tjener. Det tilsvarer drøyt 99.000 kroner i måneden i etterlønn, eller nesten 300.000 for ikke å løfte en finger frem til han starter som advokat igjen i sitt eget firma i mars. Det er en god deal.

Er det så enkelt at Lippestad har søkt sin kompis Raymond Johansen om tre måneders etterlønn? Ikke fordi han må, men fordi han kan? Fordi han selv mener han fortjener det? I så fall må jeg minne Lippestad om at det ikke er byrådslederens penger han på denne måten tilegner seg, men skattebetalernes.

Hva skjedde forresten med hans engasjement for «de aller svakeste som sitter nederst ved bordet» som han med moralsk indignasjon og tyngde beskyldte Sylvi Listhaug for ikke å bry seg om? For er ikke dette penger som andre kanskje trenger mer?

– Jeg ber Kirken sparke meg i leggen hvis jeg som den i byrådet med ansvar for innvandringspolitikken, ikke tar hensyn til de aller svakeste som sitter nederst ved bordet. Nei, jeg vil si det enda sterkere; da bør jeg sparkes.

Det er forresten Lippestad som skriver han har fått karantene. Han har ikke det. Han har fått saksforbud. Som høyt gasjert jurist burde han skjønne forskjellen.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!