Tavle

Helge Lurås har intervjuet Russland-kjenneren Bjørn D. Nistad. Det er et selsomt intervju. Nistad har et helt annet syn på Russland enn det konvensjonelle og Lurås spørsmål gir inntrykk av at oppfatningene hans er helt legitime.

På et tidspunkt spør Lurås om det ikke er slik at Vesten begynner å kopiere Russland snarere enn omvendt. Med det mener han åpenbart at Vesten er ved å løpe linen ut og må se seg om etter nye modeller, og her vil Putins nasjonalisme og prioritering av egen kultur kunne danne et forbilde.

Men finnes det i det hele tatt berøringspunkter mellom den nasjonalisme vi ser tegn til våkner i Vest-Europa og Putins drømmer om gjenreising av Russlands storhet?

På et tidspunkt sier Nistad at han håper at Front National, Alternativ für Deutschland og Sverigedemokratene kommer i regjering så de kan få stanset dagens vanvittige innvandringspolitikk.

Nistad ser altså likheter mellom disse partiene og Putins nasjonalisme, og det kan synes som om Resett.no deler noen av disse tankene.

Det er en analyse som bygger på et lavt presisjonsnivå: Putins nasjonalisme er en sjåvinistisk utgave som bygger opp under befolkningens uvitenhet, dårlige erfaringer med kapitalismen under Jeltsin, og russisk mindreverdsfølelse.

Nistad driver historiefortelling i turbofart, og mener at Vesten har neglisjert og ydmyket Russland helt siden Sovjetunionen brøt sammen. Vesten tror de vant den kalde krigen, sier Nistad, mens russerne oppfatter at de frivillig ga avkall på imperiet. Han mener at Vesten burde inngått en sikkerhetspolitisk avtale med Russland som tilsto dem innflytelse over tidligere republikker. Det er den interessesfære som Putin nå har iverksatt med militærmakt og intimidering.

Men ifølge Nistad er det russerne som blir trampet på: Han kaller behandlingen av russere i Baltikum for «apartheid» og alle offensive kriger Moskva har ført, har vært provokasjoner fra den andre siden: Georgia begynte krigen og Ukraina glorifiserer nazi-kollaboratører. Det er som å høre Putins propaganda.

Aggressoren som offer.

Lurås byr ikke Nistad noen motstand. Seeren får ikke noen oppfatning av hvor langt ute Nistad er.

Når han sier at han vil vurdere å søke asyl i Russland, hvis dagens politikk fortsetter, arresterer ikke Lurås ham. Det lyder som en morsom konklusjon på en annerledes analyse.

Denne analysen går ut på at Vest-Europa med sin åpne grensers politikk og kulturelle demontering skaper kaos. Den innfødte befolkningen havner i mindretall hvis utviklingen får fortsette.

Putin har sett hvilke muligheter dette åpner for russisk innflytelse. Vi har kunnet se hvordan russiske mediekanaler bruker konflikten med islam og med muslimer til å undergrave det som måtte være av vestlig samhold og tillit. Man skal ikke følge særlig godt med for å kjenne lusa på gangen.

Putins autoritære modell kan dermed fremstå som en reddende engel.

Nistad går aktivt inn for en slik «løsning». Lurås nevner i en bisetning synkende befolkning, alkoholisme og korrupsjon, men mener ikke med ett ord likvideringen av journalister og borgerrettsaktivister. Aleksej Navalnijs navn blir ikke nevnt.

Man får inntrykk av at også Resett har en analyse av Europa som ikke står så veldig langt fra Nistads.

Intro:

Historikeren deler sin forbløffende innsikt og observasjoner med oss. En brannfakkel i samfunnsdebatten!