Kommentar

Bilde: BBC-serien Three Girls, om den pakistanske grooming-gjengen i Rochdale i Storbritannia. Aftenposten vil ikke skrive om den slags ubehagelige ting før de er blitt så overmodne at de er blitt historie, slik at de kan skynde seg forbi. Norge bruker milliarder på NGO-er rundt om i verden, modige mennesker som gjør en forskjell. Men venstresiden, sentrum og mediene går amok fordi HRS får 1,8 millioner. Det sier en del om hva de som styrer norsk offentlighet vil. Ordene «keep calm & carry on» betyr «lukk øynene og gå forbi». 

Venstre og KrF eier ikke skam. De skryter på seg at de tålte å gi 1,8 mill. til HRS, mot at nystartede Født Fri, med Shabana Rehman i spissen, skal få 5 mill.

Forskjellsbehandlingen tjener ikke regjeringen til ære. Venstre og KrF kan ikke miste noe de ikke har.

Kampanjen som venstresiden og sentrumspartiene drev mot HRS, var skammelig. Mediene ble megafoner og skrudde volumet høyt opp for at folk skulle tro dem. Men det er ikke sikkert at det var vellykket.

Fiendtligheten mot to personer som igjen og igjen har fått rett i sine advarsler, markerte et lavmål.

Documents red. hadde gleden av å ledsage Hege Storhaug til København, hvor hun var hovedperson på et møte i Trykkefrihedsselskabet om sin bok «Islam – den ellevte landeplage».

Til forskjell fra i Norge, skifter folk i Danmark mening. Søren Villemoes, debattredaktør i Weekendavisen, har vært til tider fiendtlig mot de nasjonalkonservative, som de gjerne kalles.

Nå innrømmet Villemoes: Det har vært to fløyer i innvandringsdebatten: Islamkritikerne og multikulturalistene. Frontene har vært frosset, og debatten har stivnet.

Men utviklingen går sin gang, sa Villemoes, og den har gitt islam-kritikerne rett. – Det er noe med islam som skiller den fra andre religioner. Det er en kjerne som har vært upåvirket av omverdenen i 1400 år.

Underforstått: Det kan ikke fortsette.

Aftenposten representerer den optimistiske siden, som tror at det går seg til, at det blir en norsk islam, særegen, men vennlig. Til det bruk har NRK Faten og to ankerpersoner i Dagsrevyen med bakgrunn fra det utvidede Midtøsten. NRK gjør seg klar til å forsvare denne modellen og angripe dem som kritiserer den.

I angrepsmodus er også Aftenposten, som sist helg kjørte ni sider med hijab.

Når Eirik Husøy og Harald Stolt-Nielsen skal skrive en straight nyhetssak om bevilgningen, oser den av giftighet.

– Vi forsøkte å få fjernet støtten til HRS, men så må alle gi og ta i slike forhandlinger, sier Venstres finanspolitiske talsperson, Terje Breivik, til Aftenposten.

– Hvorfor ble ikke støtten til HRS fjernet fra statsbudsjettet?

– Det må du spørre regjeringspartiene om. Det var de som ønsket å beholde den.

Spørsmålet stilles som om det var en glipp som noen bør stilles til ansvar for. Breivik sparker ballen videre.

Det spørs om denne anstendigheten til Venstre vil tjene dem i det lange løp. I innvandringspolitikken spiller Venstre  samme rolle som Radikale Venstre i Danmark: De er liberale økonomisk og ønsker fri flyt av mennesker.

Aftenposten tilbyr renspikket kampanjejournalistikk og vil bare kommunisere med mennesker som er politiske fiender av HRS. Hensikten er åpenbart å hive bensin på bålet.

Kari Elisabeth Kaski tilhører den nye generasjon SV-politikere som er ensidig opptatt av å bedrive moralsk «utskamming».

– HRS er et nettsted som sprer konspirasjonsteorier og nører opp under rasisme. De bør selvsagt ikke få statsstøtte, noe som er grunnen til at vi foreslår å kutte bevilgningen i vårt alternative statsbudsjett for 2018, sier hun.

Det velter bare padder ut av Kaskis munn.

Det står ingenting i Aftenpostens «nyhetssak» om at noen forsvarte HRS.

Det siste sparket er å likestille dem med Islamsk Råd Norge, som har ansatt en niqab-kledd sekretær som skal drive samfunnskontakt.

Rett i etterkant av kampanjen ble det klart at Islamsk Råd Norge mistet statsstøtten, noe som gjorde debatten enda mer betent.

Betent? Det høres ut som om HRS var en verkebyll som burde tømmes. Ingen i regjeringen var modige nok.

Men så kom Abid Raja og Venstre, og millionene fløt, til Shabana Rehman, filmregissøren Iram Haq og Amal Aden. Men hva skal de drive med? De er mot æreskultur, men ikke en spesifikk sådan.

De skal bedrive «kompetanseheving». Det virket ikke som om organisasjonen var logget på sin samtid. Dette var slik man snakket for flere år siden.

Men det er kanskje der venstresiden, sentrum og mediene liker seg.

La oss heller ikke glemme: