Kommentar

Bilde: Nabintu Herlands YouTube-serie «Fryktløse nordmenn» rører ved understrømmer i tiden. Nordmenn blir mer bevisst på hva de er i ferd med å miste når de får følelsen av å bli fremmede i sitt eget land. På den andre siden står nordmenn som er blitt a-nasjonale og ser nazisme hver gang noen ønsker å bruke fortiden som inspirasjon. Det de a-nasjonale ikke kan forklare, er at tv-serier som «Game of Thrones» og «Vikingene» spiller på noe av den samme fascinasjonen for handlekraft. Fortiden kommer tilbake. Uansett.

Opposisjonens og medienes krav om at Human Rights Service må miste fattigslige 1,8 millioner kroner i statsstøtte, handler ikke om Hege Storhaug og Rita Karlsen. Det handler om at de som styrer Norge i retning av islamisering, er i ferd med å bli hysteriske.

De er fanget mellom ønsket om å fortrenge hva de virkelig gjør, forråde norske verdier, det nasjonale fellesskapet og en nagende innerst-inne-følelse av at de avskaffer det Norge som er bygget opp gjennom 1000 år. Det finnes ikke fnugg av erkjennelse i det offentlige rom. Men nettsteder som rights.no og document.no har vist at det er en økende reaksjon ute blant folk. Aps tilbakegang viste at grasrota forlater partiet. Venstresidens fremgang er bare en bekreftelse på at vi har en venstreside som definitivt har valgt islams side. Denne forflytningen av velgerne har bare så vidt begynt.

Venstresiden og store deler av den borgerlige siden reagerer og er i panikk-modus. Derfor går de løs på et synlig symbol på sitt eget forræderi: Human Rights Service.

Det finnes ikke noe rimelig forhold mellom de småpengene HRS får og det kjøret de nå opplever. Hvis det norske demokratiet ikke tåler en stemme som HRS, står det dårlig til. Vi har et sosialdemokrati som øser penger ut på organisasjoner som offisielt arbeider for «integrering», men som i realiteten meler sin egen kake.

Men det handler selvsagt om å tilhøre den rette politiske «kirke».

Det er bare å velge og vrake.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har et «brukerutvalg», kan vi lese i dagens Klassekampen. Det består av:

… en samling av 16 ulike organisasjoner som jobber for ulike grupper som utsettes for diskriminering og trakassering …

Der sosialdemokratiet tidligere hadde samvirke innen landbruk og fiske, har vi nå organisasjoner fra nye kulturer og religioner som får statlig støtte for å beholde sin kultur og sine tradisjoner, selv om dette er praksiser som bryter med norske verdier og splitter det norske samfunn.

Det finnes ingen logikk i dette systemet. Staten øser ut penger til organisasjoner som fortsetter fragmenteringen av Norge.

I stedet for å besinne seg, fortsetter man samme politikk og går løs på de få vaktbikkjene som gjør jobben: som varsler.

At venstresiden hater HRS, er ikke noe nytt. De har valgt side. At de partiene som formelt er borgerlige, slutter seg til jakten, er ikke noen total overraskelse. KrF og Venstre har også valgt side: De vil ha mest mulig makt og ser at moraliseringen på vegne av islam gir dem den største gevinsten. Ingen av de to er sterke nok til å overleve å bli malt mellom disse kvernsteinene.

At mediene, med Aftenposten i spissen, går mot HRS, sier noe om hvor svakt institusjonene i dag står: Det er full krise.

Hva var det som utløste stormløpet? En idé som ble kastet frem om å illustrere/dokumentere hvor enormt stor forandringen er i gatebildet. Alle som kommer til Norge, eller som besøker hjemstedet sitt etter lang tids fravær, blir sjokkert over møtet med at «det svarte» er så synlig. Det dominerer i kraft av sin signalstyrke.

Det var en type borgerjournalistikk HRS oppfordret til. Helt uskyldig. Bildet de la ut, var pikselert.

For dette blir de møtt med: Nå er det nok! Nå har de gått for langt!

Som vanlig er det KrF som er mest salvesesfull når de kjører kniven i HRS. KrF bruker sin anstendighet som et kristelig parti:

– Vi bør ta fra Human Rights Service offentlig støtte. De mottar 1,8 millioner kroner i støtte fra en post til organisasjoner som skal drive integrering og inkluderingsarbeid. Organisasjoner som har som mål å bygge broer, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold, medlem i familie- og kulturkomiteen.

– HRS gjør det stikk motsatte. Den siste kampanjen viser at de bare bidrar til å stigmatisere. Det er et stort, stort tankekors at HRS får så mye penger når de gjør det stikk motsatte av hva de andre organisasjonene står for, sier Bekkevold.

Men det er ikke mye kristelig over KrF. De vil ha K’en inn i RLE, men bør heller fjerne den fra eget parti.

Det begynte under Kjell Magne Bondevik, med den prestelige dobbeltmoralen, og har eskalert under Hareide. Han er totalt troløs. Velgerne sendte et tydelig signal. Men partiets svar er: mer av det samme.

Heller ikke Trine Skei Grande har skjønt hva som skjer. Også hun vil statuere et eksempel. At AUFs Mani Hussaini og SVs Kari Elisabeth Kaski langer ut etter HRS, er ingen overraskelse. De har bare ventet på anledningen.

At Jonas Gahr Støre stiller seg bak, viser at Støre ikke forstår strategi.

HRS-posten er en symbolsak. Det er spissen av debatten som begynte i sommer om norske verdier. Raseriet mot HRS skyldes at det er oppstått en reaksjon på grunnplanet, hvor HRS og Document.no fungerer som vekkere. Vi leverer argumenter og analyser som bevisstgjør.

Dette er en koalisjon av partier, medier og organisasjoner som har inngått en allianse med islam.

Ikke alle er like sterkt for en slik allianse, noen er passive, de driver med strømmen, men konsekvensene av den førte politikk blir tydeligere for hver dag.

Da snakker vi om all volden i skolene, knivstikking og voldtekter på åpen gate. Terror. Koranskoler. Aktiv motarbeiding av at barna skal bli norske.

Samtidig som stadig flere rystes av historiene som kommer ut, tillemper Organisasjons-Norge for at islam skal vinne innpass og få rettigheter som i praksis er særfordeler.

To eksempler:

Fagbladet Bioingeniøren skriver om Hakima Mabrour (41), som av religiøse grunner nekter å gå med korte ermer på jobb.

Skautet er uproblematisk, men frakken hennes med lange ermer er blitt et stridsspørsmål. Universitetssykehuset Nord-Norge, og alle andre sykehus i Helse Nord, har regler om at arbeidstøy skal ha korte ermer. Begrunnelsen er at lange ermer hindrer god nok håndhygiene. Reglene for arbeidstøy gjelder både ved pasientrettet arbeid og arbeid i laboratorier.

Mabrour går ellers tildekket, med skaut. Men dét er ikke nok. Hun forlanger også respekt for at hun ikke kan vise armene.

Hva skal veie tyngst – hensynet til hennes religion eller pasientenes beskyttelse mot infeksjoner? Det norske systemet vil helst være forståelsesfulle. Selv når det går på bekostning av faglig kvalitet og etablerte verdier og normer? At så mange universiteter ville tillate nikab, sier noe om at man setter islam over universitetets verdier. Nå er turen kommet til pasientenes sikkerhet.

Det er ikke akseptert å fremstille konflikten som fundamental og uforenlig. Dét er i seg selv støtende. Også journalister skal skrive hensynsfullt. Bioingeniøren.no henviser bare til debattene som har rast i Danmark og Storbritannia, uten å gå nærmere inn på dem.

Mabrour går på tredje år ved bioingeniørutdanningen ved Universitet i Tromsø.

Mabrour har fått vite at hun står i fare for å ikke få fullført praksis ved Laboratoriemedisin hvis hun ikke bruker arbeidstøy med korte ermer. Det mener hun ikke er mulig uten å gå på akkord med sin tro.

Hvilke argument er det Mabrour anfører? At reglene er blitt endret midt i løpet. Først nå har hun fått vite om kortermepåbudet.

– Helsepersonell må innordne seg sykehusets regler for arbeidstøy, mener Gry Andersen, sjef for Diagnostisk klinikk ved UNN.

– Kort erme har vært et krav siden 2011. Medarbeidere og studenter må forholde seg til det som er av reglement på arbeidsplassen. Vi har bedt utdanningen følge opp studenter som opplever konflikt med deres religiøse praksis. Vi har foreslått at studenter tar opp dette med sine religiøse ledere og får vurdert unntak fra krav om å dekke til armene mens de har praksis, står det i e-posten til Bioingeniøren.

Andersen sier det opplagte: Hvem skal bestemme at religiøse krav går foran norsk pasientsikkerhet? Som kjent er det innenfor mainstream-islam at motsatt kjønn ikke kan berøre hverandre. Hvilke tilstander vil norsk helsevesen få hvis man gir etter i disse presedenssakene?

Holdninger har stor betydning: Da rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, møtte Jens Saugstad til debatt om nikab-forbud på universitetene, var hun den tolerante som sa det ikke var noe problem. – Vi snakker om et nesten usynlig problem. Nå viser tilfellet Habrour at UNN har problemene midt i fanget. Er det synet det er noe i veien med?

Eksempel 2:

Advokatbladet kan fortelle at advokatfirmaet Wiersholm har innredet bønnerom. Det er neppe for å tiltrekke seg konservative kristne.

Det er ikke mange år siden Aftenposten nevnte at DnB hadde hatt en «firmaprest» i huset, men ansatte klaget og likte ikke et teologisk nærvær.

Islam går helt utenom denne radaren fra såkalt sekulære. Den har sin egen, og det er denne stadig flere norske toneangivende personer og organer innretter seg etter.

 

 

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/ykmxx/Flertall-for-a-kutte-millionstotten-til-Human-Rights-Service