Sakset/Fra hofta

Etter å ha blitt utsatt for NRKs Brennpunkt om løftet på Tøyen i en hel time, må jeg si at jeg kjenner meg både urolig og sterkt provosert.

Programmet viste alt som går galt og hvorfor. Vi fulgte en gjeng med innvandrergutter som spilte fotball, men som ikke hadde egen hjemmebane. Buuhuu. Eller matchende drakter (bortsett fra at de hadde det allikevel, så vidt jeg kunne se). Og eget klubbhus hadde de også. Men livet var allikevel kjipt på Tøyen, fikk vi vite. Sosser fortalte dem visstnok daglig(!) at de var mindreverdige fordi de kom fra Tøyen. Hvor guttene fra Tøyen daglig støtte på sosseguttene, fikk vi aldri vite. Men man blir jo litt nysgjerrig.

Den eneste måten å tjene penger til ny mobiltelefon (som er blitt det aller viktigste i livet) på, er å pushe dop. Butikkjobb eller lignende for å tjene de samme slantene så ikke ut til å falle noen av dem inn.

Dette var gutter som forventer å få ting servert på et fat. Og det støttes av «hjelperne», som nevnte at man trengte fritidsklubber for 18–23-åringer!

Det er ikke noe plass hjemme. Oslos boligmasse er ikke beregnet eller bygget for familier som har 4–6 barn. Hvor mange leiligheter med seks–syv soverom finnes det? Ikke det, nei. Da må man vel dele, da, når foreldrene velger å få så mange barn. Eller man kan trekke ut på gaten for å bli med i en gjeng og selge litt narko og sånn.

Etter fire år med områdeløft går det i feil retning på Tøyen. Millionene er brukt på veggmalerier med belysning, lekeapparater og et aktivitetshus, K1, som minnet om en barnehage for voksne. Samtidig øker fattigdommen og kriminaliteten på Tøyen.

Heller ikke ungdommene er imponert over prioriteringen av veggmaleriene.

NRK maktet ikke å intervjue en eneste forelder, de lot de unge fotball- og rappegutta fylle plassen. Det var ingen jenter på Tøyen, la vi merke til. Ikke en eneste innvandrerjente hadde noen som helst formening eller muligens tillatelse til å si noe om nærmiljøet sitt. Men vi så at fritidsklubben hadde egen guttedag på onsdager og jentedag på torsdager, så vi vet at de finnes. Jentene, altså.

De frivillige som stiller opp for ungdommene, blir skrytt opp i skyene. Som om dette skulle være noe helt ukjent i Norge, hvor foreldre og andre frivillige stiller i iskalde haller og steker vafler fra kl. 07 på en lørdagsmorgen. Man blir helt matt av de lavere forventningene.

De voldsdom-felte guttene fikk breie seg ut med alt som var galt med omgivelsene. Og ja, vi bet oss merke i at det ble fremhevet at en eldre norsk kvinne var blitt drept av en norsk rusmisbruker i nabolaget, og at dette skapte angst hos innvandrerbarna.

Midt oppe i det hele fikk vi en litt forvirrende runde med salgsprepping av en leilighet av en eiendomsmegler som syntes det var såå fint på Tøyen. Veldig trendy. Hun bor neppe der selv.

Eiendomsmegleren viste oss, blant annet, hvor trendy det er blitt å bo på Tøyen. Den ene puten ble flyttet 2 cm til venstre, for dem som ikke fikk med seg dét.

På en like «trendy» kafé (med nesten bare nordmenn) møtte NRK ordfører Marianne Borgen (SV), som sto bak initiativet for områdeløftet, som startet i 2013.

Hun syntes ikke det var noe nederlag at tilstandene var gått fra ille til verre. Tross alt var det jo blitt så mange fine veggmalerier og sånt. Hun var overrasket over at det skortet på fritidsklubbtilbud. Vi antar at det blir gjort noe med dette. Kanskje den halve millionen som Byrådet brukte på utekontorer kunne vært bedre benyttet?

Hm. Det går egentlig fremover, ser du. Det tar bare litt tid. 20–30 år eller noe sånt. Snart er det andre områder som er minst like ille som Tøyen. SV-ere har alltid mye tid og andres penger når ujevnheter skal glattes ut.

Kjersti Grut tok over jobben som programleder for Områdeløft Tøyen i mai i år:

– Mitt inntrykk er at folk er fornøyde og at Tøyen har blitt et bedre sted å vokse opp på, sier hun.

– Vi er kjent med at det er et manglende tilbud for ungdom fra 16 til 23 år. Det er noe vi må ta med oss inn i den videre programmeringen av programmet nå framover, sier Kjersti Grut.

Oi sann, det var ikke så lett for Kjersti Grut å forklare hva alle millionene hadde gått til. Programmeringen av programmet er mye viktigere for en programleder.

Åpningen av aktivitetshuset K1. Som vanlig var det nesten bare nordmenn som deltok.

Det er ikke blitt utført en eneste evaluering av områdeløftet. Mer er det vel ikke å si om den saken.

I løpet av det tannløse programmet var det ingen som grep fatt i de relle problemene, som dårlig integrering, barnefamilienes størrelse, kvinner som ikke arbeider, lavtlønte og arbeidsledige. I tillegg til at foreldrene gir fullstendig blaffen i hva barna og ungdommene deres foretar seg. Og for ikke å snakke om de kriminelle og voldelige tenåringsguttene.

For å kompensere for foreldrenes manglende evne og interesse i å oppdra sine barn på en måte som gjør dem skikket til å leve fornuftige og selvstendige liv i Norge, så skal landets skattebetalere trå til med varmestuer og fritidsklubber til de er midt i tyveårene.

Det er de samme politikerne som mener at 16-åringer bør få stemmerett.

Hvis Tøyen ga oss et glimt av fremtiden, så ber jeg siste nordmann som forlater landet om å slukke lyset. Det inkluderer belysningen av veggmaleriene på Tøyen.

 

NRK