Nytt

141 millioner kroner har blitt brukt på det som skulle løfte befolkningen – og ikke minst de unge – på Tøyen i Oslo. Likevel har barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten økt i området, skriver NRK.

Fire og et halvt år har gått siden politikerne i Oslo skrev under på Tøyen-avtalen. SV gikk da motvillig med på at Munchmuseet ble flyttet fra Tøyen.

Til gjengjeld skulle Tøyen få nytt badeland, nytt vitensenter, ny friluftsscene og grønt lokk over Finnmarksgata. Og ikke minst et «områdeprogram over 5 år for å bedre levekårene på Tøyen», som de selv skriver på kommunens hjemmeside.

Gjennom Områdeløft Tøyen – populært kalt Tøyenløftet – skulle stat og kommune til sammen bruke hele 250 millioner kroner i perioden 2013–2018 på å løfte befolkningen.

Ordføreren er begeistret

Oslos ordfører Marianne Borgen er veldig fornøyd med forandringene som har skjedd på Tøyen.

Hun begeistret over at Tøyen «er blitt Norges største utegalleri med fantastiske veggmalerier og etter hvert fine grøntarealer.»

Det har vært satset mye på utemiljøet på Tøyen. På Tøyen torg er det nye kafeer og utesteder, og parker har fått belysning og beplantning.

Kjersti Grut, programleder i Områdeløft Tøyen, viser til at 141 millioner skattekroner er brukt på Områdeløft Tøyen fra 2013 fram til og med august 2017.

Utgiftene dekker alt fra oppussing til lønn og administrasjon av områdeløftet, oppgradering av parker og plasser, og forskjellige prosjekter som utegalleri, lyssetting i parker, styrking av utekontaktene, Tøyenpatruljen, utendørsarrangementer, Frisklivssentralen og innsats overfor ungdom som faller ut av videregående skole.

«Det har gått gal vei»

Men millionene har ikke løftet dem som skulle løftes.

– Det har gått gal vei. De mest økonomisk utsatte henger ikke med i utviklingen på Tøyen, sier seniorrådgiver Jon Epland ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Epland har sett på andelen barn som bor i hushold med vedvarende lavinntekt over 3 år (EU-standard). Tall for flere av delbydelene innenfor det geografiske området som utgjør områdeløft Tøyen, viser at disse områdene både er de fattigste i Norge og at barnefattigdommen har økt der de seneste årene.

I 2010 bodde 60,4 prosent av barna på Nedre Tøyen i fattige familier. I 2015, to år etter Tøyen-avtalen ble undertegnet, hadde andelen økt til 63,7 prosent barn i fattige familier.

Bekymret som aldri før

Ungdomsarbeider Mohamed Fariss sier han aldri har vært så bekymret for barna på Tøyen som de tre siste årene.

– Jeg har aldri vært så bekymra som de to-tre siste årene, sier Fariss, som ved siden av å være trener for Sterling-gutta, har jobbet som ungdomsarbeider i Oslo i 18 år.

Bekymringen gjelder livsvilkårene til ungdommen og tilgjengeligheten til narkotika på Tøyen. Nå ser han tolv-trettenåringer i nabolaget som selger dop til jevnaldrende.

Avhengige av NAV

Det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst risiko for å tilhøre fattige familier, ifølge Jon Epland hos SSB .

– De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er høy. Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt i 2015, sier SSB-rådgiveren.

– Ikke Tøyenløftets skyld

Ordfører Marianne Borgen mener at Tøyenløftet ikke kan tillegges skyld for at det har blitt flere fattige i området.

– Dette er en mye mer kompleks problemstilling. Men jeg tenker at det er et nederlag for Norge og regjeringen at vi har hatt et økende antall fattige barn i Norge de siste årene, sier ordføreren.

Fattigdomsbekjempelse og arbeid er nøkkelen, mener Oslos ordfører:

– Vi er nødt til å jobbe hardere og tøffere med å bidra til å løfte barn ut av fattigdom og hjelpe foreldrene til å komme seg i arbeid, sier hun.

4 av 10 afrikanere i jobb

Det finnes ikke statistikker brutt ned på delbydeler og landbakgrunn som viser utviklingen av arbeidsløshet eller sysselsetting innenfor Områdeløft Tøyen.

Kun 4 av 10 innvandrere med bakgrunn fra Afrika er i jobb, viser statistikk for sysselsetting i Bydel Gamle Oslo fra 2016. Mens drøyt halvparten med bakgrunn fra Asia er i jobb.

 

NRK: Fattigere etter 141 millioner kroners løft