Nok en gang må vi lese i avisene at norske landslag er blendahvite og at dette er feil. Ikke bare feil, det rent ut svekker Norge, skriver Dagbladet. Norge svekkes av nordmenn! Ja, det ante oss. Vi leste det så sent som i juni i Aftenposten. Og så var det helsen vår. Den blir også dårligere av disse blendahvite lagene, ifølge Dagbladet. Selv kjenner meg litt småsyk bare av å se avisenes overskrifter.

landslag2

Slike jenter det vil gamle Norge ha. Vi blir ikke syke, men stolte.

Lagene er ikke bare blendahvite, de er også kritthvite og helhvite. Hvor hvitt kan det egentlig bli? I artikkelen er fokuset, som du kanskje har gjettet, at idretten sliter med å få med seg innvandrerjenter med ikke-vestlig bakgrunn.

Idrettsbevegelsen har i mange år jobbet systematisk over hele landet for å dra inn disse jentene, men utviklingen går seint. I Norge er imponerende 70 prosent av alle mellom 6 og 12 år med i en idrettsklubb. Men mens gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i de ulike sportsgrenene, er deltakelsen blant innvandrerjenter uten bakgrunn fra vestlig kultur langt lavere.

De faller også lettere fra i tenårene. Her forteller for eksempel to tredjedeler av 16- og 17-åringene i Oslo at de aldri har vært med på noen form for organisert idrett.

Men de norske jentene med lys hud skal altså i skammekroken. Kanskje de tar opp plassene for de andre? Kanskje det er diskriminering på gang? Nei. Dét er det ingen som har påstått. Så hvorfor i all verden snus probemstillingen på hodet? Hvis det er et problem at innvandrerjenter ikke deltar i sport, så skriv dét, da! Slutt med dette tullet!

ANNONSE

Norsk idrett er tradisjonelt et dugnadsarbeid. Og nordmenn stiller opp for ungene både med kjøring til og fra trening, kalde lange dager i haller, og som søkkvåte og forblåste publikummere ved fotballbaner. Kakebaking og loddsalg. Og hva legger de merke til? Jo, de fraværende innvandrerforeldrene. Barneidrett er en del av norsk kultur, og man skal ha kommet ganske langt i assimileringen før man deler ut startnummer ved Skullerudstua.

Der gutta fra flere ulike minoritetskulturer i årevis har preget både toppklubbene og A-landslaget, får mange av innvandrerjentene fortsatt ikke lov hjemmefra til å være med. Det preger norsk kvinnefotball på elitenivå:

Mens fotball over hele verden mer enn noen annen sport er preget av miksen av ulike kulturer, stiller Norge blendahvite i den spennende OL-kvaliken i mars.

Det er garantert en sportslig svakhet, og den vil hefte ved dette ellers gode landslaget i mange år framover. For foreløpig finnes det ikke en eneste jente med minoritetsbakgrunn på noe yngre landslag.

Si det som det er: Mange innvandrerjenter får ikke lov til å drive med idrett. Og de får heller ikke lov av foreldrene til å være med på overnattinger og treningsleire.

Håndballforbundet har lenge forsøkt å finne flere spillere fra minoritetskulturene, men disse jentene har foreløpig falt fra før elitesatsingen. I norsk håndball finnes det nå ikke en eneste spiller med slik bakgrunn på noe landslag.

Nesten alle faller fra underveis. Uansett om man er hvit, brun eller svart, er det bare de aller beste som kan hevde seg på et høyt nivå. Så lenge man plukker de beste, er det vanskelig å se hvordan idretten kan tape på det. Alternativet er at man begynner å kvotere inn på landslagene.

Dagbladet kommer til slutt frem til kjernen:

Innvandrerjentenes manglende deltakelse i organisert lek er mest trist for den enkelte av dem, men over tid også kostbart for hele samfunnet. Denne manglende kulturen for å trene og ta vare på kroppen får alvorlige følger.

Ulike rapporter har de siste årene pekt på de helsevanskene som følger med en innvandrerbefolkning som delvis har langt dårligere treningsvaner enn resten av befolkningen. Det gir mer diabetes, hjerte- og karsykdommer samt alle andre plager som kommer med fedme. Det er denne helseutfordringen som raskt øker. Bare på de siste fem årene er det blitt 250 000 flere nordmenn med innvandrerbakgrunn. Blir jentene derfra holdt unna fysisk trening, kan dette gi en eksplosiv økning av ulike helseproblemer.

Vi skulle likt å se overskriften «Innvandrerjenter trener for lite». For det er dette som er budskapet, uten at Dagbladet våger å si det høyt. Lurt å legge ut artikkelen på en lørdag også, da kommentarfeltet er stengt. På mandag har alle glemt saken.

Oppgaven er å nå foreldregenerasjonen, skape tillit i de ulike miljøene og finne økonomiske løsninger som gjør det mulig for flere tenåringer å bli med lenger. Frafall er også et tydelig fattigdomstegn. Flere forskjellige aksjoner er derfor i gang med statlig og kommunal støtte for å bruke idretten som et verktøy til bedre integrering.

Men i mellomtida skinner de norske jentelandslagene blendahvite.

Tror Dagbladet at de nådde frem til målgruppen (innvandrerforeldre) med denne artikkelen? Det tror ikke jeg. Tvert imot tror jeg mange nordmenn ble mektig irriterte over igjen å få ansvaret for andres manglende innsats. Og så ser vi at det er et spørsmål om økonomi igjen. Bare vi bruker nok penger, så skal du se … at det ikke hjelper det døyt.

Allikevel er det verdt forsøket å omprioritere penger fra alle de hundrevis av ulike «kultur- og integreringsgruppene» og gi dem til barneidretten. Så går pengene i det minste til et bedre formål.

IMG_2533

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629