Sakset/Fra hofta

Det var jentene det skulle satses på. Bare de fikk utdannelse og frihet i Norge, så ville de bli integrerte og akkurat som oss nordmenn. Men det skjedde ikke. De naive og velmenende norske akademikerne, politikerne og pressefolkene forsto ikke at norsk definisjon av frihet er noe helt annet enn den islamske.

Afnan Ahmed er en av de somaliske kvinnene som er oppvokst her. På Tøyen. På mitt Tøyen, som hun selv skrev i et innlegg i Aftenposten for to dager siden. «Født i feil hjem» var overskriften. Hun skriver om de kriminelle guttene. De som kanskje kan komme til å knivrane deg i neste uke, eller til neste år.

De bor i små leiligheter med mange søsken, deres sosialisering er i gatehjørner og blant gutta. Selv når det er kaldt. Brorskapet varmer. Men deres brorskap får dem i trøbbel noen ganger. Det får hverdagen til å gå rundt. Ingen forstår slik som gutta.

Afnan Ahmed forstår dem så godt, så godt. De bor jo tross alt i leiligheter med mange søsken! Jeg husker selv fra min barndom, barn som var trangbodde og hadde foreldre som ikke var det minste interesserte i dem. Men de hverken ranet eller knivstakk noen av den grunn.

De er ikke like privilegerte som alle andre. De er født på feil side av landet og i «feil» hjem. Hadde far vært advokat og mor sykepleier, hadde hverdagen vært annerledes og fremtiden sett annerledes ut.

På feil side av landet? Hun mener kanskje på «feil side av byen»? Eller mener hun i feil land? Det siste skal jeg i så fall være enig i. Dette har lite med foreldrenes yrker å gjøre, og langt mer med kulturbakgrunn.

Mange som sikkert spør etter foreldre i denne debatten. Foreldrene er maktesløse. De skammer seg over å ha mistet kontrollen, og de vet ikke hvor de kan søke hjelp. Dessuten må mor kjempe med Nav om å få større leilighet, de bor opptil syv personer i en treroms leilighet, en leilighet der varmtvannet forsvinner i dager i strekk uten forvarsel.

Hvorfor fortsetter foreldrene å få barn når de allerede er trangbodde? Hvorfor sender de penger til Somalia og lar egne barn gå for lut og kaldt vann? Og hvor er far når mor må «kjempe med Nav»? Tror Afnan Ahmed at det er noe enklere for nordmenn å «kjempe med Nav»?

Afnan Ahmed umyndiggjør foreldregenerasjonen som har flere sønner enn de har kontroll på. For det er sønnene som driver gatelangs og blir til «gjengangerkriminelle». Jentene er det stålkontroll på. Foreldrene har ingen problemer med full kustus der!

Kulturforskjellen var allerede tydelig da Afnan Ahmed som 17-åring skrev et annet innlegg i Aftenposten med tittelen: «Min kjære profet hånes».

Jeg elsker å kunne ytre meg i den offentlige debatten, og å kunne mene og si akkurat det jeg vil, noe jeg ikke kan gjøre i mange land. Men, så tenker jeg meg om, denne friheten er den samme friheten som gjør at min kjære profet karikeres og hånes. Er det denne friheten jeg vil ha og kjempe for?

Nei, sannsynligvis ikke, Afnan. Den ytringsfriheten du ville ha, finnes ikke. Man må velge, ser du. Ytringsfrihet er ikke gratis og det er alltid noen som vil føle seg krenket. Eller føle seg krenket på andres vegne.

Noen hevder at muslimer må skjerpe seg, for alt handler ikke om dem. Det at andre religiøse symboler blir karikert og latterliggjort uten så stor misnøye, viser bare at mennesker er forskjellige.

Mennesker er uten tvil forskjellige selv om vi alle blir sultne, trøtte, triste og glade. Det er hva som gjør oss og glade eller sinte som er nøkkelen her. Hva fikk for eksempel Afnan Ahmed til å iføre seg svart? Var det kjærlighet til profeten? Var det oppveksten med islam?

Islam er viktigere enn norsk kultur, synes hun. Hun har tatt et valg vekk fra det norske samfunnet. Hun vil heller ikke håndhilse på menn. HRS har skrevet et godt innlegg om den siden av saken. Men valg er ikke konsekvensfrie. Heller ikke for Afnan Ahmed. Frihet til underkastelse er ikke noen tradisjonell norsk verdi. Og vi håper at det aldri blir det heller.

Det er unorsk å ikke håndhilse. Det er unorsk å kle seg lange svarte gevanter som ikke passer hverken til klimaet eller kulturen her i nord. Slike ytre ting skaper visuelle markeringer og avstand, men de indre forskjellene er mye større.

Afnan Ahmed har startet et prosjekt for bedre integrering av ikke-vestlige gutter. Den trassige religiøse 17-åringen har vokst opp til å bli pedagog. Men holdningene er de samme.

I gruppen har hun engasjert en venninne, også hun med somalisk bakgrunn, Sheima Ali, og også hun student i pedagogikk, skriver Hege Storhaug, som legger til et bilde av venninnen:

Disse to somaliske jentene som ikke er i nærheten av integrering selv, skal altså «hjelpe» andre. I et prosjekt på Tøyen. Senter for flyktningekompetanse og integrering, Gamle Oslo har drøssevis av «inkluderende prosjekter».

Det er fine ord og vendinger på prosjektene som oftest ledes av andre innvandrere. Men det er de blinde som leder de blinde. Man kan kun bli integrert hvis det er en majoritetsgruppe å integrere seg i. Og det toget er gått for mange av Oslos bydeler nå. Så den negative utviklingen vil sannsynligvis gå i et raskere og raskere tempo.

Aftenposten  Tøyenløftet – en ren provokasjon for skattebetalerne

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.