Nytt

Ronny Ramberg fra Tonsenhagen i Groruddalen har skrevet et innlegg i Aftenposten om situasjonen for sin egen familie. Alle de fire barna i familien har opplevd å bli ranet ute på gata, det nevnes både trussel med pistol og verbale trusler.

Ungdom føler seg utrygge i Oslo påpeker Ronny Ramberg , mens politikere som er positive til multikultur prater om den spennende maten, flotte danser og et berikende språklig mangfold i et internasjonalt miljø.

Ser de ikke, eller nekter de å se at grupper av invandrere regelrett motarbeider samfunnet som har tatt imot dem?

Det fortelles om et ulmende hat mot innvandrere når ungdommer blir truet på livet og frastjålet verdisakene sine av, nettopp, innvandrere.

I vår familie har vi fire gutter. Alle er de blitt utsatt for ran her i Oslo, med alt fra pistol til trussel om vold og kniv. Gjerningsmennene har vært ungdom ned innvandrerbakgrunn. Sent lørdag kveld ble igjen en av guttene i familien ranet, og det på bussholdeplassen utenfor der vi bor. I vårt eget nærmiljø, der vi skal være trygge og ha det bra, ble han truet med bruk av kniv og ble en mobil fattigere.

Telefonen kan kjøpes igjen, selv om det er svært frustrerende at dette skjer gang på gang. Mer tragisk er det at våre gutter ikke føler seg trygge i sitt eget miljø og at innvandrerhatet ulmer under samtalene vi har hatt i etterkant, noe jeg faktisk har full forståelse for.

—-

Dette er ikke enestående tilfeller, det blir bare så mye verre når det er ens egne barn som er de involverte, og maktløsheten blir desto større. Hadde de vært yngre ville vi flyttet ut av byen vi er så glad i. Byen som til de grader er blitt forsømt av politikere som er både blinde og døve. Hva vet de egentlig om det som skjer utenfor de flotte flerkulturelle arrangementene der de kan sole seg i glansen av det de har bevilget penger til. Spør etnisk norsk ungdom om de føler seg trygg i sin egen by, svaret får kanskje politikerne til å våkne.

—-

Selv har jeg jobbet med skilek rettet mot innvandrerbarn og opplevd fantastiske foreldre og barn som viser omsorg og glede overfor andre og som gjør alt for å integreres i det norske samfunnet. Derfor er nedturen så mye større når noen få gir blanke i våre lover og starter på en kriminell løpebane i veldig ung alder, og får lov til det!

—-

Det jeg føler er aller verst, er foreldrene som er helt fraværende og ikke aner hva deres unge driver med om kvelden. Antagelig er de språklig svake og har lite kontakt med verden rundt seg. Med våre folkevalgtes krav til integrering kan vi kanskje ikke forvente oss noe annet.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Ranet-igjen-7242588.html