Gjesteskribent

NRKs London-korrespondent Øyvind Nyborg har laget en reportasje om knivdrapene i London som er sendt på alle sendeflater. Det sies ikke noe om etnisitet, til tross for at det er hva lytterne/seerne lurer på. NRK: «Hughes er en av fem tenåringsgutter som er drept på en drøy uke i London. 119 mennesker er drept så langt i år. Over 70 av dem er knivmord, og svært mange av ofrene er unge gutter i 15- til 17-årsalderen.» Drapene forklares med rivaliserende gjenger og unge som bærer kniv for å beskytte seg. Utløser ikke denne dramatiske utviklingen noen alvorlige spørsmål hos journalister? NRK kan være sikre på at seerne tenker sitt. Særlig når de ser utviklingen i Oslo. «Postnummerkrigen» i London: Drapsbølge blant ungdom

Jente på 10 år voldtatt i Malmø. Jente på 18 gjengvoldtatt av åtte i Tyskland. Gutt 17 ranet på toget fra Ski til Oslo av 15 stykker. Svensk lærer voldtatt på skolen. Håvard (18) drept på sommerjobb i Vadsø. Marie (17) drept på sommerjobb ved Sørlandssenteret. De som lar dette skje, er de hjerteløse. La oss være enige om at dette ikke er «godhet» eller er et arbeid for et «varmere» samfunn, tvert imot. La oss for all framtid skrote begrepet «de gode» om de som heier fram innvandring fra dysfunksjonelle stater. Språk er makt. La oss ikke lenger duperes til å tro at ondskap er godhet. De som importerer de voldelige, er ansvarlige for at altfor mange unge har fått livet ødelagt eller til og med har blitt drept. Det er det motsatte av et varmt samfunn.

Språk er makt

Det har altfor lenge fått eksistere en definisjon av virkeligheten, og dermed også språket, skapt av mainstream-media og politikere på venstresiden. Følelser er ikke noe som er forbeholdt folk på venstresiden. Det er ikke slik at vi som ønsker å ta vare på det positive i det norske samfunnet, som tillit, likestilling og trygge omgivelser, er onde og kalde og uten følelser. Tvert om. Vi har varme følelser, vi bryr oss om samfunnet vårt og ønsker å overlevere til våre barn og barnebarn et godt land å leve i, et slik samfunn våre foreldre har overlatt til oss. Det er vår plikt som voksne og foreldre. Derfor blir vi frustrerte når politikere drar i motsatt retning. I de samfunn og familier hvor en ikke tar vare på barna sine går alt galt. Det ser vi. Og det vet vi. Vi som ikke ønsker at våre barn og barnebarn skal leve med vold, ran, overgrep, voldtekter, drap og sharia-lover, blir kneblet og fratatt ytringsfriheten. Mens det faktisk er omtanke og realisme å overlate til sine etterkommere et levedyktig samfunn.

Hjelp til offer eller overgriper?

Vi hjelper heller ikke undertrykte i andre land ved å importere de voldelige hit. Vi må bestemme oss for om vi skal hjelpe ofrene eller overgriperne. Det skulle ikke være så vanskelig. Asylretten vil være riktig for slike som Aisa Bibi, forfulgt og fengslet kristen kvinne, som ikke har gjort annen forbrytelse enn å drikke av en kopp vann. Asylretten bør også gjelde for yezidi-kvinner som har blitt utsatt for overgrep av IS-soldater. De fleste så vel avisartikkelen om den kurdiske kvinnen som hadde blitt utsatt for grusomme overgrep, og traff sin overgriper på gata i Tyskland, i Stuttgart. Hun fikk ingen beskyttelse av politiet. Det endte med at hun flyktet ut av Tyskland, og overgriperen som truet henne, er der fortsatt. Dette må vi protestere mot. Vi må slutte å beskytte overgriperne. Vi må ta vare på ofrene. Foreldreløse barn i flyktningleire kan få et nytt liv, med gode (foster)foreldre i Norge og vokse opp med gode verdier, og bli gode borgere i framtiden. Hvis vi skal gå rundt og synes synd på voksne, voldelige menn, er det nettopp de vi får. Voldelige menn i stridsdyktig alder, som skaper vold og utrygghet i våre land i all uoverskuelig framtid.

Som de 20.000 som er bevæpnet med kniver og står og presser på for å komme inn i EU fra Bosnia via Kroatia. Det er som et levende mareritt. Hareide og de med ham som ønsker voldelige asylsøkere velkommen må ha kortsluttet i sikringsboksen. Ønsker de med viten og vilje å ødelegge framtiden for egne og andres barn? Hvis de ikke har skjønt hva de gjør så er de farlig dumme. Har de skjønt det så er de onde. Og de bør kalles ved sine rette navn. La oss konsekvent kalle dem de kalde, hjerteløse og uansvarlige. Mens de som ønsker å ta vare på et godt eksisterende samfunn for framtidens generasjoner, er de gode og ansvarlige.

De som ønsker å ødelegge framtiden for barn og barnebarn, er de onde.

Hva gjør vi med denne voldsutviklingen i samfunnet? Hva gjør vi når ytringsfriheten begrenses dag for dag av en giftig ideologi, forkledd som religion. Ferskeste eksempel. Det er forbudt ved lov å bruke ordet pedofil om en person som døde for 1400 år siden, selv om han giftet seg med en seksåring, fordi han var åndelig leder og het Muhammed. Hallo. Er dette en europeisk domstol? Man kan knapt tro sine egne øyne… Som flere har påpekt i kommentarfeltene. Dette åpner jo opp for å legitimere den avskyelige praksisen med barnebruder, som stadig vekk eksisterer.

Også i vårt eget land bak lukkede gardiner, og sharia/imam som vier. Vi er mange som føler oss maktesløse og mange snakker om hvilket parti man skal stemme ved neste valg. Men vi har jo flere verktøy enn stemmeseddelen i et demokrati. Petitions – eller underskriftskampanjer som blir sendt til Statsministerens kontor, til Justisminister eller andre relevante instanser, er et grep. Eksempel: Når en lærer i Oslo-skolen nekter å håndhilse på kvinnelige kollegaer og er frekk nok til å få saken sin opp for domstolene. Og likestillingsombudet går ut og «unnskylder», dvs. at det kan finnes andre måter å hilse på… da ville det være fint med et apparat som umiddelbart sendte protestunderskrifter til likestillingsombud og til statsministerens kontor. Anmeldelser av de ansvarlige er et annet.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!