Innenriks

Foto: Reuters/Scanpix. Logo: NAV

 

I en ny rapport kalt «Fattigdom og levekår i Norge» opplyser NAV om at andelen fattige i Norge har økt fra 7,7 % til 9,3 % fra 2011 til 2015, skriver Klassekampen, som har gått igjennom rapporten og gjort en rekke interessante funn.

Rapporten snakker om «en generell tendens til økende økonomiske forskjeller» og at «realinntekten for de fattigste» ikke har økt – litt som om det var tale om meteorologiske fenomener.

Men alle som har øynene åpne, forstår dynamikken: Befolkningen øker som følge av innvandringen, mens arbeidsmarkedet ikke er i nærheten av å holde tritt med utviklingen. Konsekvensene gir seg selv:

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig økende andel av de fattige. I 2015 utgjorde de 43 prosent av alle fattige.

Særlig gjelder dette innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania eller Øst-Europa. 32,3 prosent av innvandrerne fra disse områdene er fattige.

Forklaringen på at disse gruppene er spesielt utsatt, er ikke noe hokuspokus. NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt sier til avisen

at det i stor grad dreier seg om flyktninger, som ofte har manglende språkferdigheter og manglende formalkompetanse.

Utvanningen av flyktningbegrepet til side: I sine forsiktige estimater sier SSB, tross ledelsens forsøk på å trenere meddelelsen, at andelen innvandrere fra Afrika og Asia ligger an til å øke til 29 % mot slutten av århundret. Og i disse forsiktige estimatene er etterkommerne ikke medregnet.

Dette handler åpenbart om veldig dyr fattigdom. I Norge går den som ikke har jobb, på trygd.

Det er altså liten tvil om at asyl- og familieinnvandringen blir velferdsstatens bane. Udugelige, stormannsgale og virkelighetsfjerne politikere med en nedarvet pengebinge som er altfor stor sammenlignet med deres evner, erfaring, intelligens og dømmekraft, sørger for det.